Dette vil jeg tro er ganske vanlig blant mange.
Det er familiens forventninger til en, at man skal være et prakteksemplar i samfunnet og blant folk.

Familie er venner du ikke alltid kan "velge bort" eller kutte kontakten med når du vil.

Dette er nok vanskeligst når man er i tenårene, man er young, wild & crazy med vennene sine.
Også plutselig skal du på et stramt familiemiddag hvor du må leve opp til andres forventninger om hvor gullbarn du er.
I tillegg er mange oftere med vennene sin enn familie, så familiemiddag kan oppleves kjedeligere enn party med de nærmeste vennene.

Jeg selv er ganske laidback og prøver å være meg selv mest mulig rundt familie. Det er bare å prøve seg frem litt og litt - hva er egentlig det verste som kan skje? Prøv å kanskje få til noen dypere samtaleemner med familiemedlemmer og se hvem du "klikker" best med. Du må jo investere og legge inn litt initiativ selv, hvis ingen andre i familien gjør det. Nærmeste familie har alltid mer eller mindre betingelsesløs kjærlighet ovenfor hverandre. Og selv om det er familie så er folk forskjellige og noen er kjipere enn andre...