Generelt blir vi stadig mer og mer isolerte og sosiale på en usosial måte etter at Internett og sosiale medier kom snikende på 2000 tallet.
Det er i dag "rart" å banke på til folk uten å ha måtte avtale på forhånd. Før var det greit å bare møte opp på døra til de fleste nære venner og familie.

Jeg tror vi mister oss mer og mer selv som mennesker uten en skikkelig tilhørighet til hverandre. Familier bor ikke nær hverandre som før i tiden, pga jobb og Utdannelse.
Alt er så og si digitalt i dag, du møter ikke noen i en skranke omtrent, bare se på nav, banken, leie film på kiosk er jo helt umulig da ingen bruker dvd spiller.

Det med gleden av å gå ned på en fredags kveld å leie en film på Narvesen, mens du kanskje tok en prat med folk på kiosken.

Små ting som dette tror jeg er årsaken og covid selvfølgelig..
Det som er best å gjøre er jo at vi bør kanskje være mer med hverandre, for på nettet ser vi jo aldri kroppsspråket til noen, hører ikke alltid stemmen til personen, bare en snap her og der, en messenger melding eller en liten telefon samtale en gang i halvåret med folk.

Bare en liten teori fra min side. Det er jo ikke sunt eller noe utvikling sånn egentlig med det digitale. Kanskje en kobling med at deprimerte folk ikke får samme behov ubevisst kontra 40 år siden? Var jo mye depresjon og selvmord før vår tid og, men vokser egentlig ikke denne siden det fokuseres så mye på i dag?