Jeg har ikke satt meg inn i emnet, men det har tydeligvis du - vet du om undersøkelsene snapper opp betydningen av hvordan selvmord omtales i mediene? Rent intuitivt skulle jeg tro at en tung vinkling på de etterlattes sorg er mindre egna til å pushe folk overt kanten en romantiske hyllester til tragedien. Du vet, litt sånn 1850-ish: "Akk! Denne misforståtte sjel som i sin bunnløse desperasjon tok farvel med den onde verden og nå er han borte for alltid!"

Formatet burde ha noe si, men har det det? Eller er det sånn at uansett hvordan det gjøres vil omtale av selvmord medføre at flere henter repet?