Jeg datt tilfeldigvis inn på en dødsannonse side og så en fyr på min alder som hadde gått bort. Han hadde tydeligvis levd et hardt liv men at han kom sec litt ovenpå på slutten. Minnesiden hans var så lang av folk som la ut bilder av de sammen med avdøde, minner og savn, og hvor mye avdøde hadde hjulpet og inspirert dem. Masse tårer og dikt til den avdøde.

Ble satt ut fordi jeg føler vel selv at jeg har levd og gjort ganske mye, møtt mange mennesker men jeg er ikke en person som *fester seg* hos andre tror jeg. Jeg opplever at når alvorlige livs endrede ting skjer i livet til meg eller noen nær meg, så er det ingen som er intr i å hjelpe meg på noen måte, hverken moralsk menneskelig støtte eller noe annet. Jeg har aldri gjort noe utilgivelig osv men tviler på at jeg gjorde noe godt inntrykk hos noen.. ekser osv har nok sikkert glemt meg for lengst. Men jeg har jo også gjort mye bra. Men antageligvis ikke noe som har markert seg eller syntes særlig for andre tydeligvis

Jeg tror ikke noen egentlig hadde lagt merke til hvis jeg daua i det hele tatt, annet enn næreste familie. Det vet jeg fordi jeg har stått med en fot i grava flere ganger og eneste som egentlig brøy seg og var der for mora mi mens det sto på som verst var en bsrndomsvenn og han gjorde det mest fordi foreldrene hans presset han.

Men ja....minnesiden til den fyren inspirerte meg litt. Hva må man gjøre her i livet for å bli en som blir savnet og hyllet? Av så sykt mange. Jeg vet at når man er dau så er man dau osv ja, men jeg liker tanken på å ha laget et avtrykk hos noen da i positiv forstand. Jeg driter egentlig i hva som kommer etter døden, men det motiverte meg hvertfall litt til å prøve å være en bra person mens jeg enda er her på jorden.

Går det an å forandre seg og bli bedre menneske eller er det kun en spesiell type menneske som får masse gode lojale venner? Har toget gått?