Jeg har tidligere bare spist sopp og cyclizine (marezine) annet enn å røyke cannabis
Jeg fikk den verste opplevelsen i hele mitt liv på hasj, og jeg opplever fortsatt angstanfall nå, 1-2 måneder senere.
Det var helt uvirkelig og kom fullstendig overraskende på meg. Det var en sånn sinnsyk plutselig velt av virkelighet. Jeg kan begynne på starten :P
Jeg dro til en kamerat for å spille blant annet quake 3, men tok et par trekk først (ikke mye). Vi startet å spille quake, og etter å ha spilt noen minutter så merket jeg at jeg ble bare mer og mer borte, og jeg tapte grusomt mye mot boter. (Jeg pleier å klare meg veldig bra i fps-spill når jeg er fjern). Så tenkte jeg at det var latterlig dårlig å tape mot disse fantastisk primitive dataprogrammene. Plutselig lå jeg på nest siste plass og jeg bare rota rundt. Så merket jeg at det var på en måte en paralell tanketråd i hodet mitt som blie på en måte... eksponensiell.. Den gikk på en måte inn i seg selv og ble bare mer og mer intens.. Så gikk den videre (uten at jeg hadde noen ordentlig kontroll på den) og trakk fram alt det som var dårlig, og hvor dårlig jeg var, helt til jeg på en måte ropte til meg selv inne i mitt eget hode "Det finnes et ord som heter taper, prototypen er DEG" og da plutselig velta jeg over. Litt av et støkk kan man si. Så jeg tenkte, faen, nå må jeg bare reise meg og gjøre noe annet. Men det var som om hele virkeligheten på en måte bare raste over meg, jeg innså alt mulig helt usaklig sprøtt, det verste var å innse hvor skjør hjernen er, og hvor forbanna kjipt det er hvis noe først ryker oppi der. Var en slags sinnsyk lok på hvor skjør en organisme er, og hvor lite som skal til for å ødelegge balansen mellom nevroner og kjemikalier i hodet. Jeg fikk et veldig tydelig bilde av noe skada; hvis du ser for deg hjernen i et tverrsnitt, og som om det som er innenfor cortexen et et tomrom som er fylt med en grønn pulserende farge, som for hver pulsering dytter på innsiden av cortexen, og på en måte holder på å bryte igjennom. Dette bildet var veldig tydelig, og det fikk på meg tankerekken at enkelte synapser ville lage en type bro til et abstraksjonslag i min psyke som er inaktiv - rett og slett fordi den "ikke fordelaktig" og fører til at man blir sinnsyk. Som noe som lå over eller ved siden av bevisstheten, men var genetisk lagt i dvale. Det var mye annet sinnsykt skremmende, men jeg vil helst ikke skrive om det fordi det er så jævlig sinnsykt at jeg har ikke så veldig lyst til å forsterke synapsene til de cellene ved å tenke på det. Det hjalp med frisk luft, og lys, men det hjalp ikke særlig lenge.. jeg måtte på en måte hele tiden gjøre nye ting for at ikke det skulle komme tilbake. Worst episode, ever.

Det var faktisk en kamerat av meg som opplevde akkurat det samme som meg, en eller to uker etter min episode. Jeg har ikke røyket så veldig mye i mitt liv, en gang i blant når jeg føler for det. Men jeg er ingen nybegynner sånn sett, men han kameraten jeg nevnte er godt innrøykt, og han har tura på det aller meste psykadeliske man kan få tak i.
Jeg tror det har en del med hvor komfortabel man føler seg i ett miljø, fordi jeg følte meg ikke veldig komfortabel der, men jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg har aldri før fått noia (har vært nære en gang før) men dette var mye mer enn bare noia.

Og som sagt så sliter jeg fortsatt med angstanfall som plutselig kommer helt uten forvarsel. Eller, jeg sliter ikke, men det er plagsomt. Her om dagen, så var jeg på toalettet på jobben, og hadde akkurat pissa ferdig og stod og vasket hendene. Jeg kikket i speilet, og plutselig fikk jeg en følelse av at alt så mer virkelig ut i speilet, enn når jeg ikke kikket i speilet. (Jeg kobler dette med da jeg kom hjem fra bad-trippen; det var utrolig deilig å se meg selv i speilet, og på en måte få fullstendig fysisk overblikk over meg selv igjen) Dette utløste et angstanfall igjen, jeg følte meg ikke redd eller noenting, bare en angstfølelse som bare på en måte ikke hadde noen forklaring. Den bare var der liksom. Men det jeg merket var at tankene mine ble mer intense, at jeg tenkte plutselig mye mer. Altså, jeg følte meg helt normal, jeg hadde full kontroll, jeg var ikke rusa på noen måte, men det var som om hjernen på en måte byttet måte å tenke på, og det var vanskelig å "ikke tenke".
Jeg har hatt fler angstanfall, men dette var den siste hittil, og jeg merker den fortsatt. Det sitter vanligvis i noen timer etterpå.

Så, ja, folk får bad trips av hasj og :P det kan jeg testamentere til. Vet ikke helt hvor mange som faktisk får ordentlige skader av det (om noen?) og jeg regner ikke med at dette er en permanent skade, men det er kjipt mens det foregår.

Det som kan være verdt å nevne også er at jeg har hatt en tidligere episode med marihuana, men det var helt omvendt, det var bare noe av det diggeste jeg har opplevd, men det varpå en helt annen måte. Jeg er sterkt ateistisk, men jeg fikk en religiøs opplevelse (fortsatt ateist), veldig intenst, og nå vet jeg nøyaktig hva de religiøse mener med "tilgivelse" og "født igjen". Heldigvis er jeg intelligent nok til å innse at dette er hjernen som driver gjøn; masser med hjerneceller som produserer kjemikalier som en kjernereaksjon fra andre kjemikalier. Hadde jeg ikke hatt bena planta på bakken der, hadde jeg antageligvis blitt new-age eller kristen. Men den opplevelsen var noe helt annet. Den var fullstendig kontrollerbar, og alt var helt ok; det var hverken drøm eller mareritt. Jeg ble litt skremt, men det er fullstendig rasjonellt i en sånn situasjon. Jeg leste om en på erowid som hadde opplevd noe av samme greia, men han dro på sykehuset og de sa han hadde opplevd en episode av paranoid schizofreni. Min opplevelse var ikke så sterk at jeg ville sagt det om meg selv, fordi jeg var fullstendig rasjonell i øyeblikket.
Jeg hadde en midleritig følelse av å forstå hvordan alt hang sammen; hvordan alt fra bakterier til mennesker hang sammen, hvordan en hel planet kan ha en type kollektiv bevissthet, noe det samme som maur, bare mye viktigere, og mye mer konkret. Hvis man ser på hver celle på jorden som en lagspiller, på samme måte som hver alle hjernecellene i hodet ditt jobber sammen for å lage abstraksjonslag som til sammen utgjør en bevissthet. Intense greier, men det er jo bare lok. Jeg tror ikke man innser noe korrekt mens man er i en rus, for jeg er ganske sikker på at man ikke blir noe smartere av å være rusa på noen midler, men man kan kanskje reflektere over kunnskap man har fra før, men det å kunne komme fram til at det finnes en type entitet som binder alle organismer sammen (gud eller hva du vil kalle det) er ikke noe man kan finne ut av, fordi det er umulig å tilegne seg de kunnskapene og bevisene som skal til for å komme fram til en korrekt konklusjonen. Og dermed så hjelper det ingenting å reflektere på det i det hele tat, for alt man kan komme fram til er i beste fall en svak hypotese. Men men, nå har jeg opplevd det og, alt som ikke dreper gjør deg sterkere etc.

Alt i alt, begynner jeg å få et ganske bra begrep om hva rusmidler er, og hva det ikke er. Og en ting er sikkert; det er ikke noe man kødder med
Jeg har ikke røyket siden den gang, og jeg er usikker på om jeg kommer til å noensinne gjøre det igjen.

(sorry for evt. skrivefeil og mangel på struktur i posten, for mye å gå igjennom)