Jeg tror det er litt fordi at informasjonen man får om hasj i oppveksten tilsier at det skulle vært livsfarlig uansett mengde og hyppighet og forsåvidt hvilket stoff man ruser seg på, rører man narko er det uansett for seint alt liksom. Eller at informasjonen mange finner om hasj som ungdom som ikke kommer fra autoritære kilder ofte kan være litt vel positiv, eller hvertfall ensidig. Og ingen som noen gang nevner noe sånn som at, "man kan røyke seg en bønne av og til, det er ikke farlig, men hvis man røyker hver dag kan det være vanskelig og slutte" eller lignende. Det er liksom hat eller hyllest.

Alkohol derimot lærer man som regel å bruke med måte, både av systemet og i sosiale normer o.l. så de fleste som begynner å med alkohol drikker ikke hver dag og bruker det med mye større forsiktighet enn mange gjør med hasj når de begynner med det. Så er det muligens lettere og forestille seg at noe du kan dø av faktisk ikke er bra og putte i seg hver dag, enn at man kan få middels til store problemer psykisk eller sosialt av å røyke hver eneste dag.

Jeg har selv røyka i 9 år og det er kun de siste årene jeg har insett det negative med daglig bruk. Har ikke vært nykter siden jeg var 14 år og jeg vet egentlig ikke hvordan det er å være helt uten THC i kroppen. Dette skremmer meg på en måte fra å prøve og slutte, og de første ukene med ubehag hjelper heller ikke på motivasjonen for og si det sånn. Hadde jeg visst det jeg gjør idag ville jeg trådd mere varsomt i begynnelsen