Jeg satt å hørte på podcasten Hennings Verden, hvor han snakker med en person som er den eneste i Norge som har blitt frisk fra hans type lymfekreft. Selv om det er veldig lett å høvle ned alt som har "alternativt" i seg, så synes jeg metoden han brukte virker logisk, og står i tråd med andre personers historier som har kurert seg selv fra diverse autoimmune sykdommer.

Det jeg ikke klarer å gi slipp på etter å ha hørt denne podcasten, var at Terje hadde skrevet under papirer på at han stilte seg disponibel til eventuell forskning. Når han omsider fikk bekreftet at han var kreftfri, og spurte hvordan det kom til å bli med tanke på å forske på hans tilfelle, så fikk han beskjed om at de har nok med å håndtere de som er syke, og ikke har tid til å forske på de som blir friske.

Jeg kan ikke fatte hvordan en slik konklusjon kan forsvares, det er akkurat historier som dette som får folk til å miste tillitt til helsevesenet. Er det virkelig slik at vi ikke har ressurser til å faktisk forske på slike tilfeller? Det må jo være viktigere at man forsker på de som blir friske, enn å kun forske på de som blir syke?