Sitat av
_abc_
Han var nok både stor og anerkjent allerede lenge før krigen, Sult åpnet jo dører for Hamsun og den ble vel gitt ut et halvt århundre før krigen omtrent og fikk jo også nobelprisen lenge før krigen. Godt etablert og en folkekjær og elsket forfatter FØR krigen.
Så de som brente hans bøker brente de jo ikke pga av hans kvalitet som forfatter, men på tross av hans forfatterskap. De ble brent fordi de følte Hamsun var en overløper og brenningen av bøkene hans var en symbolsk handling mot det de følte var Hamsuns svik mot fedrelandet.
Nå har vi jo fått nødvendig distanse i tid og vi har ikke selv opplevd okkupasjon, likvideringer, eksekusjonspelotonger, så vi kan lese hans bøker uten å føle på det de følte på de som faktisk kastet hans verk på bålet.
Mener du helt alvorlig at det er fornuftig å begynne å sette ild på kultur bare fordi noen eller mange ikke liker det?
Var det greit av Taliban eller hvem det nå var å skyte raketter mot å ødelegge Buddha statuene på 90-tallet, bare for at de ikke likte den kulturen?
Jeg føler litt at du begynner å argumentere litt som div ekstremister.
Nazistene var jo også glad i å brenne bøker. Vil vi tilbake dit hen at det er staten som skal måtte fortelle oss hva vi skal like og ikke av de forskjellige kunstneristiske uttrykkene, bare fordi noen kan syns det er krenkende?
Det jeg mener er fortsatt at ting som har blitt laget/filmet/skrevet osv i en helt annen tid enn nå også har livets rett, om ikke annet så i det minste som et lite skråblikk på hvilke verdier man hadde «før i tida». Hva som oppfattes som vulgært/rasistisk/provoserende har en tendens til forandre seg opp igjennom tiden.
Monty Python’s Life of Brian var for sterk kost for oss nordmenn når den kom, jeg er glad jeg kan se den lovlig i dag.