Jeg har ikke satt meg inn i de nyeste publikasjonene, men slik situasjonen er i Norge i dag blir det nok primært psykiatere som kommer til å jobbe innenfor dette. Per nå har ikke psykologer mulighet til å skrive ut resepter - de har altså svært begrensede muligheter til å behandle farmakologisk. Det finnes tilfeller der psykologer får fullmakt til å behandle enkelte pasienter, men det er svært sjeldent.

Man kan derimot se for seg et scenario hvor psykiatere og psykologer samarbeider, der psykiateren har ansvaret for den medisinske biten (overvåking av vitalia og kriseberedskap) og psykologen tar den terapeutiske rollen. I første omgang trenger vi norske, kliniske forsøk, og det er vi ennå et langt stykke unna. Det har vært noen vellykkede kliniske forsøk i USA der MDMA ble brukt som ledd i behandling av behandlingsresistent PTSD, men vi snakker årevis før behandling med psykedeliske stoffer er anvendelig klinisk. Når det først er gjort i USA kommer Norge slepende etter.

Det tar gjerne mellom 10-20 år (minimum, >20 er også vanlig) fra et nytt medikament blir oppdaget til evidensen er tilstrekkelig til å søke om godkjenning fra FDA. Det avhenger også av at interessen er der - hele prosessen koster (rundt estimert) 1.8 milliarder dollar. Farmasøytiske selskaper forkaster også hele idéen dersom det nye medikamentet ikke er svært mye bedre enn de som allerede eksisterer på markedet, grunnet prisen for utvikling og tidsrammen. Nå står psykedeliske stoffer i en særstilling ettersom vi har visst om dem i en årrekke, og det foreligger allerede en del grunnforskning på området. Vi snakker likevel milliardervis av dollar, i tillegg til at det er en generell misnøye rundt bruk av tradisjonelt ulovlige stoffer (rusmidler) til medisinsk anvendelse.

Personlig tror jeg det er store gevinster innen psykiatri for mange psykedeliske stoffer, men jeg tror også det kommer til å ta lang tid før de er kommersielt anvendelig i terapeutiske sammenhenger. Spesielt i Norge.