Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke slutter og snuse, jeg gjør det fordi jeg liker det, rett og slett.
Jeg ser vell på det som en risiko jeg er villig til og ta.
For tiden går det unna i overkant av en halv boks om dagen (Løs)

Jeg kjenner mangen som snuser, inkludert min egen familie, og jeg tror vell at det har noe med at ingen av dem har blitt rammet av noen seriøse sykdommer på grunn av snus.

Kan forestille meg ganske klart at om F.Eks min far eller noen av mine beste venner hadde fått kreft hadde det ikke tatt meg mer en et sekund og slutte.
Men nå har det seg jo slik at jeg kjenner folk som har snust mye lengre en jeg har levd, og aldri hatt problemer med det, annet en ett ganske så stort forbruk av penger.

Slik som jeg ser det har jeg en slags "Bill Hicks" mentalitet når det kommer til rusmiddler generelt, det er opp til hver enkelt, om man tenker seg om og finner ut at man syntes at det er verd pengene, rusen, den potensielle avhengigheten og alle de andre faktorene.

Akkurat nå har jeg ingen planer om og slutte.
Men en gang i framtiden, om jeg skulle finne på og få kreft, eller se noen jeg bryr meg om få livet ødelagt så skal det tenkes at mitt syn på det hele bli snudd på hodet.

Mennesker som ikke snuser, røyker drikker eller nyter noen andre rusmiddler dør hver dag.
Om jeg fikk dø med tilfredstillelsen og sinnsroen er jeg fornøyd.
På den andre side er jeg ikke fult så fornøyd om jeg dør når jeg er 25, men akkurat nå. Er jeg villig til og ta det som det kommer, det er tross alt ingen andre en min egen feil om snus, sukker, fett, eller noen av de andre skadelige tingene vi omgår og putter i oss hver eneste dag tar mitt liv.