Kommer hovedsaklig fra samme båt som deg. Spilte mye WoW på ungdomsskolen og noe på videregående, men var heldig med at vennegjengen min fra barneskolen var interessert i det samme.

Da jeg startet å studere hadde jeg en tanke om at det ikke var så viktig å skaffe nye venner, da jeg hadde "venner for livet" hjemme. Det var en stor feilstilling, ettersom det førte til at jeg ikke involverte meg med kullet og ble fremmedgjort. Et halvt år til et års tid var jeg ensom i studietiden, og hadde bare en eneste kompis fra folkehøgskolen som jeg kunne henge med. Men forholdet vårt gikk ut på at vi ringte hverandre først og avtalte at vi skulle gjøre noe, jeg følte ikke jeg kunne komme bort på spontanvisitt. Hvis han av en eller annen grunn måtte avlyse så følte jeg enorm skuffelse og tomhet i livet mitt, ikke sunt med andre ord. Prøv så langt du kan å unngå dette. Ekte ensomhet er den desidert verste følelsen jeg har hatt i livet mitt.

Redningen senere ble, som andre har nevnt over, diverse studentklubber. Involvert deg i det som måtte interessere deg - bordtennis, miniatyrkriging, dans eller jobb i bar - studentlivet er rikt hvis du bare vil.

Etterhvert ble jeg flink til å invitere til spillkvelder med super smash, mariokart, brettspill og slikt. Man kan få til mye med litt initiativ. Middager med de du bor med er også et godt råd for å skape en bra hjemmefølelse.

Etterhvert har det blitt slik at jeg spiller mindre og mindre dataspill, utenom spill som involverer å samle venner.