ikke lett å plutselig face veggen av ting som har bygd seg opp over så lang tid, facet den før og vet jeg ikke er klar for det igjen nå, om noengang om vi snakker alt på en gang.

ser ikke ut som fremskritt for omverdenen, men hver dag vet jeg at jeg gjør store positive forandringer for fremtiden min akkurat nå.

men så kan det plutselig skje noe da, og da er det rett tilbake i snegleskallet for å beskytte seg selv mens man bearbeider det som har skjedd på den måten man kan best. -og åra går.