Han er fortsatt din bror, heroin eller ei. Fortsatt et tenkende og følende menneske. Han har fortsatt de samme behov han hadde før du viste om heroinen. Broren din er fortsatt et menneske du er glad i og bryr deg om. Tenk over det og forsøk å gi medmenneskelighet og varme til din bror. Det trenger han minst like mye som alle andre. Selv om dere blir skuffet, redd, bekymret og forbannet over valgene han har tatt og fortsetter å ta så er han fortsatt en bror, en sønn og et medmenneske.

Han er ikke nødvendigvis doomed, kanskje er det bare ikke rett til for å kutte ut akkurat nå? En som er avhengig kan sjeldent kutte ut og bli nykter fordi andre presser på. Det må gjerne komme etter ett at nykterhet blir et tema for ham selv. Kanskje valgte han rus for å døyve indre smerte, kanskje er det ting i hans liv eller hans historie som er for smertefulle å takle nykter? Ingen andre vet hvorfor han er der han er nå. Det kan være mange grunner og årsaker til det. Rusavhengigheten kan endre seg, om et halvt år. Eller ett år eller kanskje må det gå flere år?

Om dere fortsatt støtter ham, viser ham varme og medmenneskelighet og forsøker å akseptere at slik er situasjonen hans akkurat nå så kan dere faktisk bidra til at han raskere kommer til et punkt hvor han oppriktig ønsker å kutte ut rusen og at han finner den indre styrken som trengs for å stå i situasjonen og å søke hjelp.

Det er kynisme plenty i det miljøet din bror nå beveger seg, aksept og medmenneskelighet vil være en sjeldenhet som nok vil verdsettes langt mer en du kanskje klarer å forestille deg.