View Single Post
Sitat av Ung og dum Vis innlegg
Føler listen er ganske ferdig snart:

- Ensomhet
- Ofte følelse av ubehag
- Interesser er kjedelige
- Klump i magen
- Klarer ikke å grine (emosjonelt nummen)
- Sliter med motivasjon for å stå opp
- Humørsvingninger (styrer også mitt sosiale batteri)
- Føler at jeg kunn eksisterer, ikke at jeg lever
- Suicidale tanker i perioder
- Prøver å distrahere meg selv fra alt dette
- Kjeder meg mye
- Føler jeg er i min egen «boble»
- Veldig filosofisk (ofte pessimistisk)
- Takler dårlig mange oppgaver på engang og det resulterer ofte i ekstremt stress
- Varierende selvbilde

Det er en stund til neste psykolog time, men fir dere update.
Vis hele sitatet...
Jeg kjenner meg igjen i så og si alt du skriver, og jeg lider av depresjon. Jeg har dog dårlig selvbilde hele tiden, til og med i gode perioder, og jeg griner mye også. Er noen år eldre enn deg, men søkte hjelp allerede som 14-åring. Dessverre har jeg ikke blitt så mye bedre selv om jeg har gått til psykolog i mange år. Gjort fremskritt på noen områder, men jeg sliter fortsatt. Er 26 år i dag.

Ser at noen anbefaler medisin, men helt ærlig ville jeg vært forsiktig med det. Jeg var en prøvekanin i tenårene når det gjaldt medisinering, til slutt kunne jeg selv velge hvilke medisiner jeg ville prøve. Ingenting fungerte. Jeg tror at om man virkelig skal slå i hjel depresjonen så er det tankemønstre man må jobbe med. Det høres enkelt ut, men tro meg, det er ekstremt vanskelig. I perioder tilnærmet umulig. For noen hjelper medisinert helt sikkert - det gjorde ikke det for meg.

Det er fint å høre at du allerede går til psykolog. Det er viktig å huske at det er du som sitter med verktøyene, men psykologen kan lære deg hvordan du bruker de. At du er i fysisk aktivitet (trening) er kjempe bra, det finnes svært mye forskning som viser at det å mosjonere nok og være fysisk aktiv har mye å si for den mentale helsen. Det er ikke en vidunderkur, men det kan lette litt på symptomene og gjøre tilværelsen litt bedre. Om du føler det er vanskelig å kommunisere med psykologen, bør du bytte til en annen. Husk at med en psykolog kan du være brutalt ærlig og si nøyaktig hva du tenker og føler. Om du mener at vedkommende ikke hjelper deg nok, må du si det, slik at psykologen kan finne ut hvordan hen kan hjelpe deg på best mulig måte.

Om du er glad i å lese kan jeg anbefale boken "Lykketyvene". En fin bok for oss som sliter, for de som er pårørende og for behandlere. Den er passende for alle som har en relasjon til depresjon, enten det er de selv som sliter eller noen som står dem nær. Første bud i behandling er jo å forstå seg selv, hvorfor man tenker og sier det man gjør, hvordan følelsene blir påvirket og hvordan helsen din henger sammen. Da er det litt enklere å vite hva man skal gjøre. Det vanskelige er dog å gjøre alle disse tingene. Rutiner, trening, spise bra, dyrke interesser og hobbyer osv.

Har ikke så lyst til å utlevere meg selv så mye her, men om du lurer på noe så må du bare sende meg melding!

Sitat av Malaguena1 Vis innlegg
Blir litt som et barn som sier, "jeg liker ikke brokkoli" uten å ha smakt på brokkoli. om du forstår? Tankene er låst.

Jeg er i samme situasjon som deg, i en alder av 30 (har ikke vært sånn siden jeg var 17) Det er jævlig stusselig.
Ingen damer, har ikke pult på 5år. har ingen venner, bare folk som ringer når de vil ha noe.
Det er hardt å innse. såvidt jeg har kontakt med familien min.

Men jeg velger å leve - fordi livet er herlig. Jeg er fri. Jeg er frisk, Jeg kan se, Jeg kan puste, Jeg kan høre.
Jeg kan gjøre hva jeg vil. Livet har så mye å by på. Alt kan skje og man vet aldri hva morgendagen bringer.

Mulighetene stopper bare når jeg velger bort livet.

Avslutter jeg livet, får jeg aldri vite hva livet hadde å by på. Jeg får aldri vite hva jeg kunne oppleve.

Du har hele livet for deg. Du er 17år. Du skal glede deg til 20årene, de beste årene i livet ditt.

Legger ved dette bilde av Theodor kittelsen. Det forklarer kanskje budskapet bedere enn mine ord

Vis hele sitatet...
Så du mener at depresjon er et valg, og at om man bare velger bort depresjonen så blir man frisk? Om 4 år er jeg ferdig med 20-årene, og tro meg, 20-årene har vært verre enn tenårene. Å si til trådstarter at den tiden vil bli den beste tiden i hans liv, er ikke noe som vil hjelpe på en depresjon. Tvert imot kan det gjøre vondt verre.
Sist endret av Medusa; 4. juli 2021 kl. 16:17. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.