Sitat av
Xasma
Helst ser jeg at det skjer i hjemmet, fritidsaktivitet eller lignende men da får kun et mindretall vite om det. Dermed må det skje på skolen, og gjerne som en del av et av danningsfagene. Det er såppas viktig at alle bør få det med seg, rett og slett.
Skolen har et danningsmandat, uavhengig av hva hjemmet stiller opp med. Dette bør de ta MYE mer alvorlig. Det snakkes hele tiden om opplæringen, som om det er dét skolen driver med. Jeg vet ikke hva du mener med "et av danningsfagene", i mine øyne er alle fag danningsfag. Uansett, såkalt livsmestring som det heter nå, det læres ikke ved å undervises om det i et fag. Det er ikke sånn foreldre lærer barna sine å mestre livet heller. Det læres implisitt gjennom hvordan hele skolesamfunnet er rigget, og hvordan hver enkelt person blir sett, møtt og ivaretatt der. Du kan ha åtte timer "gi faen" i uken, men når du deretter gir karakter på faenskapet og i tillegg hamrer spikeren inn med en offentlig pengeutbetaling til de høyest presterende, synes du ikke man saboterer sitt eget budskap litt da? Jeg fikk i alle fall opp i halsen å skulle sitte og oppmuntre en stakkars sekserperfeksjonist til å slå seg litt løs og prøve noe nytt og friskt, for så å slå henne i hodet med en treer når det ikke ble perfekt på første forsøk. Det er ikke så lett å lære barn å gi faen når systemet til de grader er rigget mot akkurat det. Og jada, sånn er det harde voksenlivet, men kan ikke i det minste grunnskolen, og helst vgs også, være et fristed for å prøve og feile? Det er ikke opplæring, det er oppveksten til folk.
Altså overlate det hele til en 4-ish timers sesjon som bestemmer om alt arbeidet var verdt det? Det er ganske mye motstand mot det også.
Jeg ser absolutt svakheter, men jeg tror i det minste man hadde begrenset skaden av karakterene på den måten. Det viktigste du får ut av skolen er ikke karakterer, men faktisk, reell utvikling. Det bør være førsteprioritet. Så får kvantifiseringsfanatikerene slåss om hvordan de vil rigge sorteringen sin. Bare hold de unna læringsarbeidet, der bare saboterer de.
For øvrig prøvde mine lærere seg på sånt, og det endte bare i "men hvis du måtte sagt karakter, sånn ca. da?". For barn fra ungdomsskolen og oppover er ikke så dumme at de ikke skjønner at læreren vet ca. hvor landet ligger og hva som er oppnåelig.
Ja, sånn er det når de vet at læreren skal sette den jævla standpunkten, og at alt som glipper ut av munnen deres potensielt føres på regnskapet. Selvsagt skal elevene få gode og konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet, utviklingen og kompetansen sin. Man må gjerne ha karakterer oppe på elevsamtaler også, og i fellesskap se på hvor man ligger i forhold til måloppnåelse. Men det opplegget med at alt du viser hver dag skal verdsettes og, enten direkte eller indirekte og hemmelig slik du nevner, oversettes til et tall på en skala... hvem av oss voksne hadde orket å jobbe sånn?