Et godt innlegg, som gjør det mye mer interessant å diskutere! Skal prøve å svare litt på de mange momentene.

Enig. Hadde nok stemt imot det uansett i denne sammenhengen, men det blir noe helt annet å fremheve en elev med bemerkelsesverdige resultater enn å lage en konkurranse i hver klasse.


Jeg var pinlig klar over det, men gadd rett og slett ikke Den som har gjort den største metastudien meg bekjent på dette John Hattie. Han har skapt mye hissig debatt, særlig siden han påpeker at mye av det lærere driver med ikke virker. I alle fall ikke bedre enn gjennomsnittet av alle tenkelige tiltak, elevers utvikling står jo ikke stille uten pedagogisk hjelp heller. Man kan diskutere de statistiske metodene og hvordan han definerer "virker", men når det gjelder karakterer så viser altså effekten på læring seg å være negativ, til og med når de kombineres med en underveisvurderingsform som i utgangspunktet er god så trekker de ned effekten av denne. Det finnes helt sikkert studier som viser andre resultater også, men alt jeg har sett av slike oppslag bekrefter at karakterer i beste fall har liten betydning også for de som får gode karakterer.

https://visible-learning.org/hattie-...g-achievement/

Det poenget tenkte jeg over. Dette er jo ikke en underveisvurdering for læring, og skal karakterer ha noen plass er det i summativ vurdering. Problemet mitt med det er derfor ikke først og fremst at noen kan krenkes av å ikke få premie. Det sier imidlertid en del om hva skolen verdsetter hos en elev. Selv om det skulle være sånn at ingen senere elever får vite om denne praksisen før de står der siste dag selv, så har jeg vanskelig for å tro at ikke disse holdningene viser seg i skolegangen også. Dette blir liksom bare et veldig grelt og eksplisitt uttrykk for problemet.

Greia er at karakterer i seg selv er en sånn verdsetting av prestasjon. Lærere flest prøver alt de kan å rose innsats, utholdenhet, arbeidsvaner, risikovilje, kreativitet, humor, vennlighet, samarbeid, nysgjerrighet etc. Men, når dommen kommer så er det utelukkende prestasjon etter en normert skala som teller, og det vet alle. Det er et utrolig viktig signal om hva som egentlig gjør deg til et vellykket menneske, alt annet er trøstepremier. Dette er ikke bare leit for de som kommer til kort på det utvalgte området, det hindrer jo også en helhetlig utvikling hos de som vinner skolen.

Dette er et problem alle reflekterte lærere er klar over, og kjemper en tildels håpløs kamp for å begrense skaden av. Når skolen som institusjon ikke engang ser problemet med å stå med et fårete smil og dele ut penger, av alle overfladiske og sjelløse belønninger, til de som vant denne konkurransen som elevene har blitt forsøkt forsikret i tretten år om at ikke er en konkurranse... Ja da er de åpenbart ikke spesielt refkekterte, og jeg nekter å tro at de er det alle andre dager enn denne ene festdagen. Det er et symptom på en skole som ikke har reflektert over samfunnsoppdraget og praksisen sin. At de som har strevd seg gjennom 13 års skolegang blir lei seg, er bare et ekstra argument på toppen.


Dette virker som en tabloid og fordummende fremstilling. Enten fordi intervjuobjektet drar på for å få frem et poeng og dermed skyter selv og saken sin litt i foten, eller fordi media gjerne vil vinkle alt som en personlig tåreperse i stedet for å diskutere en komplisert sak. Eller begge deler.

Jeg er uansett enig i at det virker overdrevet. Igjen: hvis dette handler om psykisk helse i skolen, og det kan det godt gjøre, så er denne premieringen heller et symptom på problemet enn selve problemet. Hvis de voksne på denne institusjonen er så tonedøve at de bruker avgangsfesten til å hamre inn at karakterer er en konkurranse mellom medelever, hva har de signalisert resten av skoletiden? Denne jenta har altså grått seg i søvn hele året på grunn av arbeidspress, og det er kanskje et svar på det spørsmålet.

Enig. Vgs er i praksis noe du trenger for å klare seg ok, ikke noe du velger fordi du vil ha utfordringen. Vi snakker jo om frafall i skolen med bekymring, nettopp av den grunn.

Men hvordan bygger man en robust psyke hos barn, da? Det er jo nok av dem som hevder at barn må herdes for verden, lære seg å tape, eller til og med få seg noen bokstavelige eller metaforiske rapp over baken (eller knyttnever i magen?), om de ikke skal ende opp som pyser. Sånn funker det jo ikke. Robust psyke får du av å oppdras med selvverd. Ikke en oppblåst selvtillit uten fundament, der du kun får gullmedalje og unyansert skryt for alt du gjør, det er ingen i verden som er motstander av konstruktive tilbakemeldinger i skolen. Man skal selvsagt hjelpes til å utvikle seg og bli bedre, men på sine egne premisser, og på mange ulike områder, utvikle hele mennesket som man liker å si i skolen. Haha, kødda, her er tusen kroner til dere som vant konkurransen. Lykke til videre!