Ble diagnostisert med det samme for et halvt år siden. Har kronisk dårlig selvtillit, komplimenter er mistenkelige og folk som er interessert i meg må det være noe seriøst galt med. Det er mye å be om at folk skal være glad i deg når du ikke er det selv. Hvis de er glad i deg så vil de hjelpe og trøste, men hvis det aldri funker så blir de vel lei etterhvert.

Jeg syntes det er noe trøst i nihilisme. Nihilistiske filmer og tv-serier kan være litt oppløftende faktisk. Hvis jeg klarer å overbevise meg selv om at alt er meningsløst så er jeg i ganske godt humør en stund. Men så kommer alltid virkeligheten klaskende og man begynner å sammenligne seg med hvor vellykka man tror andre er osv. Et tips hadde kanskje vært å være veldig var for sosiale medier. Det blir fort mye negativitet av det hvis du sammenligner livet ditt med glansbildene folk legger på facebook.
Du har et liv ihvertfall, jobber og er ute og treffer folk. Tenker å si ikke gi opp, men jeg veit ikke om det hjelper. Jeg ga opp og det blei litt bedre.