Disclaimer: Dette er et fåfengt, fattig forsøk på å besrkive en fabelaktig, rik og skremmende opplevelse. Jeg er fremdeles svært preget av inntrykkene, så om dette fremstår uryddig og fjernt får det bare være så.

Til stede: Mr. T og meg selv
Substans: N,N-Dimetyltryptamin og nepalesisk hasj
Dose: ukjent men høy nok
Administrasjonsmetode: vannbong.


Tidligere erfaring

Jeg har i det siste røyket DMT ved flere anledninger, men da kun i joint. Dette har funket mer enn tilfredsstillende, og hallusinasjonene har for det meste bestått av linjer og buer i forskjellige farger, akkopagnert av en dyp fred og en følelse av et nærvær som jeg følte brydde seg om meg. Ved én anledning har det sneket seg noen rare vesener inn i siden av synsfeltet mitt og vist meg rare hallusinatoriske buketter, men disse har glidd vekk så snart jeg har prøvd å se på direkte på dem. Disse trippene har vart ca. 10 minutter, og ettervirkningene har vært en varm glød i kropp og sjel, og en fredsfølelse som har vart resten av kvelden. Inntrykket jeg har sittet igjen med etter disse jointene har altså vært av et fredfylt, omsorgsfullt astralunivers.


Vi tar det på bong!

Jeg var på besøk hos Mr. T, en god venn gjennom ti år. Med meg hadde jeg en liten flaske inneholdende et gram rene, hvite DMT-krystaller. Jeg ymptet frempå om han kanskje ville prøve dette fantastiske stoffet, som vi også hadde diskutert ved tidigliere anledninger. Han var meget interessert, så diskusjonen vred seg umiddelbart fra om til hvordan vi skulle få i oss herligheten. Vi tenkte først på å rulle oss en joint og innta det slik jeg hadde gjort de siste gangene, men vennen min er bongmann med stor B, så det ble til at vi blandet pulveret i en brønn sammen med et godt, gammeldags hasjmekk. Tidligere erfaringer med store mengder DMT i joint har gitt moderat sterke opplevelser, og selv om vi skjønte at bonginntak ville sparke hardere enn joint, tenkte vi at det ville bli en del svinn, og valgte å pøse på med DMT. Ca. 250 mg fant veien ned i brønnen, noe som skulle vise seg å være en mer enn adekvat mengde.

Jeg var førstemann. Jeg fyrte opp, fylte bongkammeret helt med røyk, trakk inn, fylte kammeret på nytt, og inhalerte igjen. Nå var lungene mine fylt til randen, og jeg holdt det inne helt til vennen min hadde blåst ut sitt. Mr. T trakk etter meg, og klarte med en kraftanstrengelse å sette bongen fra seg på bordet.


Monstersjokk!

Da jeg hadde ekshalert røyken ble rommet umiddelbart "elektrisk". Alt hadde et lag av blå energi utenpå seg, og det tok det et par sekunder før Mr. T ga lyd fra seg; "Satan.... SATAN!"

Jeg rakk aldri å tenke på å lukke øynene, så alt jeg så skjedde i "rommet" vi satt i. I dette øyeblikk eksploderte synsfeltet mitt i et fantasmagorisk kaleidoskop av hallusinasjoner. Etter et halvt sekund innså jeg at kaleidoskopet bestod av et sammensurium av levende vesener, og da jeg et øyeblikk senere fokuserte på området rundt sofaen der Mr. T befant seg, satt det en ca. 40-50 cm høy skapning på bordet foran ham og stirret meg inn i øynene. Vesenet kunne formmessig minne om en slags satyr, eller smådjevel om du vil. Huden var glinsende, skinnende gul, øynene var røde og han (jeg oppfattet det som et maskulint vesen) hadde tagger og horn over alt, og røde rynker og linjer i ansiktet og på kroppen, som pulserte og forandret form hele tiden. Bordet han satt på var totalt forandret, og var nå en slags mikroverden med utallige merkelige, umulige fysiske objekter i evig, umulig forandring.

Mens denne raringen satt på bordet og skar grimaser til meg, hoppet, spratt og fløy utallige små vesener rundt i rommet. Det må ha vært hundrevis av dem. De fleste var på størrelse med ildere og katter, og de så på meg, forandret fysisk form på måter det er helt utenkelig å skulle prøve å gjengi i tekst, så på meg igjen og spratt videre. Jeg fikk totalt monstersjokk, og klarte ikke på noen måte å avfeie dette som noe som skjedde i hodet mitt. Jeg husker at jeg på et tidspunkt så bort på kameraten min, og fikk et nytt sjokk idet han begynte å transformere seg selv slik de rare katteaktige vesnene gjorde. Jeg husker bl.a. at armene hans smeltet sammen til en "løkke" som sto ut fra kroppen hans, denne vippet videre oppover, bakover, nedover på baksiden av ryggen og tilbake gjennom kroppen hans til den sto ut på forsiden igjen. Vesnene fortsatte å hoppe og sprette rundt i rommet, og jeg husker at jeg ved et tidspunkt ropte til Mr. T: "SER DU DEM DU OGSÅ??", hvorpå han nikket bekreftende.

Etter en stund i en slags altomfattende sjokktilstand tok jeg meg selv i å ha trukket beina oppi sofaen, mens jeg skar de merkeligste grimaser i et fåfengt forsøk på å respondere på all informasjonen som ble skutt mot meg. Jeg prøvde tappert å se disse vesnene i øynene, men dette var bare for drøyt, og da jeg etterhvert opplevde at de veltet fysiske objekter i rommet jeg satt i, og således var overbevist om at de faktisk hadde brutt gjennom fra en annen dimensjon og nå drev og herja og herpa omgivelsene mine, ble jeg alvorlig bekymret. Heldigvis avtok det verste rushet etter noen minutter, og de rare skapningene ble færre og mindre rare, før de sakte men sikkert forsvant. Flommen av utenomjordiske dyr forsvant etter ca. 10 minutter, men de hallusinatoriske etterdønningene varte og rakk, og jeg var vel ikke ordentlig nede igjen før det hadde gått en halvtime.


Tanker og inntrykk

Er det virkelig mulig?
ER det virkelig mulig?
Er DET virkelig mulig?
Er det VIRKELIG mulig?
Er det virkelig MULIG???

Wow. WOOOOW. Jeg har smeltet sammen med Gud på LSD, og jeg har oppdaget at hele verden ligger syltet ned i en biomekanisk pyramide i K-hole. Men ingenting jeg har gått gjennom tidligere har kunnet forberede meg på det jeg opplevde i går kveld.

Jeg følte dog aldri at dette var intelligente vesener som kontaktet meg. Satyren som satt på bordet en stund kan ha vært intelligent, han var iallfall mye større og mer humanoid utseende enn de andre, og det kunne synes som om han prøve å formidle noe. Jeg så det dog bare som skremmende grimaser, og klarte etterhvert bare såvidt å følge med på strømmen av ville, rare, selvomformende, utenomjordiske dyr som strømmet opp og ned, ut og inn, over alt mellom oss. Så noen dyp kommunikasjon ble det aldri. Jeg kan definitivt forstå uttrykket "self transforming machine elves", og luringen som satt på bordet kan meget vel ha vært en slik, men følelsen var hele tiden at resten av dem var ville dyr, som spratt rundt og herjet uten mål og mening.

Selv om dette på mange måter var en sjokkartet opplevelse, og jeg må innrømme at jeg ikke klarte å sette særlig pris på det da det pågikk som verst, følte jeg meg aldri personlig truet. Jeg følte aldri noe nærvær av ondskap. Det jeg så var nysgjerrige vesener fra en virkelighet som ligger så langt utenfor og bortenfor vår egen at de ikke kan defineres som vennlige eller uvennlige.

Så.. Vil jeg prøve dette igjen? - Ja, dette er for interessant til å ikke gjøre igjen. Kanskje ikke i en så lite planlagt setting som i går, men med de rette folka rundt meg, og visse mentale forberedelser, vil jeg nok det. Selv om dette, da det sto på, på flere måter var den mest skremmende opplevelsen jeg noensinne har vært gjennom, vil jeg i ettertid si at det også er en av de mest givende. Jeg fikk en støkk i går, som satt i til jeg sovnet, men jeg våknet i lykkerus i dag tidlig, og føler enda at jeg flyter på en sky. Jeg er overbevist om at det er mer å hente fra disse vesnene enn jeg fikk ut av dem i går, og nå som jeg har møtt dem vil jeg kanskje kunne observere og kommunisere med dem på en mindre skrekkartet måte ved neste anledning.

Divine Moments of Truth? Well... It wasn't divine, and it probably wasn't truth. But there certainly were moments...

PS. Mr. T syns også dette var en fantastisk interessant opplevelse, men han så aldri vesener slik jeg gjorde. Han så store, flytende objekter i lufta i stadig forandring, og hadde en totalhallusinatorisk opplevelse, men klarte å kun se det som halliser. Når det er sagt bør det også nevnes at han trakk litt mindre enn meg, og slapp røyken ut av lungene nesten umiddelbart. Jeg hadde nok en noe sterkere opplevelse.