Jeg er ikke mer ærlig enn andre, og ville nok fint tatt med meg en sum penger jeg fant i skogen. Og ville levd godt med det. Men å skamslå eller skade andre ville jeg aldri gjort. Uansett om jeg hadde vært sikker på å gå fri. Jeg har også hatt noen flasker for mye a bagasjerommet eller kofferten. Eller et ekstra tårn eller to med snus. Jeg ville ikke svindlet eller underslått millioner av kroner verken fra staten eller andre. Uansett hvor liten risiko det er. Ran eller innbrudd ville jeg heller aldri gjort. Stor belastning for den som rammes. Drap nei det kan jeg aldri tenke meg.

Hva er årsaken til det? Er det frykt for represalier fra samfunnet, i form av straff og lav aktelse? Nei jeg tro ikke det er primær årsaken. Mer det at det ville vært for grovt å skade noen. Å robbe noen ville kanskje ødelagt livet dems. Svære underslag ville vært mer enn min samvittighet kunne takle.

I bunn og grunn så gjør man vel sitt beste for å leve greit med seg selv. Ikke er jeg veldig religiøs så kan liksom ikke si at det er gudsfrykt som hindrer meg å bli mangemillionær på svindel og skattetriksing. Mer tanken på at om en unndrar så store beløp fra fellesskapet så kan det jo ramme noen. Og om andre da fristes til å gjøre det samme? Så har vi plutselig en ukultur som enkelte land i syd europa. Med stor svart økonomi og lav skatteinngang. Og det er ikke et samfunn jeg ønsker.