Mange mennesker som sliter med traumer, omsorgssvikt eller liknende kan fort ha svært dårlig selvbilde. Innerst inne føler de seg veldig lite verdt. Treffer de mennesker som er dårlig for dem, slik ts har gjort så tror underbevisstheten hans mest sannsynlig at hun er det beste han noengang kan få. Eller kanskje at han ikke fortjener bedre. Det er ikke engang sikkert at han er klar over dette selv. På et eller annet plan så kjenner han nok at dette er feil, men feks omsorgssvikt kan gjøre at de nødvendige verktøyene for takle slik motgang ikke finnes i verktøyboksen. Og ts sier det jo selv. Han vil jo bare bli likt og respektert. Et slikt mønster kan meget vel ha dannet seg i veldig ung alder og vil kreve innsats for å bli kvitt.

Jeg vil si til alle som lever i et dårlig parforhold. Vi har alle fått vår tilmålte tid. Og det kun vi som er ansvarlig for at vi lever et best mulig liv. Om vi kaster bort tid på mennesker som gjør oss vondt så vil det bare begrense og ødelegge vår livskvalitet. Vi fortjener alle å få det absolutt beste ut av livet. Og noen ganger betyr det at vi må ta valg selv om det kjennes kjett ut.

Er det for vanskelig å finne en måte å sette ned foten? Søk hjelp. Enten via kjente du stoler på eller fra familievern, eller andre som hjelper mennesker å dårlige relasjoner. Det finnes hjelp og det står respekt av å be om hjelp når en trenger det fremfor å stikke hodet i sanden og ikke gjøre noen ting mens man samtidig pines og har det vondt.

Ingenting blir bedre av seg selv, vi er selv ansvarlige for de gode valgene. Og ikke ta valget er også et valg. Men et veldig dårlig valg.