Jeg har i mitt over 40-årige liv hatt noen forhold bak meg. Jeg skjønner frustrasjonen din godt kjære trådstarter. Det er for gjort å overtenke når dama etter en fuktig bytur sover over hos en kompis. Da peiler tankene seg fort på hva som kan skje om de deler seng osv. I nesten alle tilfeller har bekymringene ikke vært av reele grunner.

På generelt grunnlag mener jeg at det må være lov å ha nære venner av det motsatte kjønn, selv i et forhold. Men det er noen uskrevne regler, en usynlig grense en god partner med utviklet empati bør følge. En av dem er at man ikke bør være for overkontrolerende, vite hvem partneren er med, hva vedkommende gjør til enhver tid. En annen er at man f.eks ikke har et for nært vennskap til tidligere pulepartnere(så sandt man ikke er i et swingers, polyforhold).

Men det er en god skikk å si hei, jeg har det bra, eller kjipt på en sms fra en partner. Om det var et gjentagende mønster hadde jeg dumpet henne. Om det var et en gangs tilfelle som nå, synest ikke jeg du skal henge deg så mye opp i det. Du skyver henne bare mer fra deg om du lager så stor sak ut av det.

Selv har jeg kommet til et punkt der jeg gir beng i om min samboer ikke sender meldinger om hun er på narshpill. Det hender hun kommer hjem både 5 og 6 om morgenene. Og så jobber jeg og turnus og ikke er hjemme når hun noen ganger går ut. Jeg slapper helt av med det fordi jeg vet at om hun hadde vært utro, så hadde hun ikke kunne sett meg normalt inn i øynene. Og det samme med meg.