Sitat av
random67489
Hm. Tror nok dette var mer slik det var i tidligere tider. Fra plassene der jeg selv har bodd i Norges land kan jeg ikke si jeg har fått følelsen av at det har vært en uttalt pietistisk ånd. Jeg føler det hører til fordums tider. Nå føler jeg nordmenn er en nasjon av individualister, fordi vi har råd til det.
Det er fullstendig motsatt fra hvordan jeg opplever samfunnet. Vi har kanskje verdens beste levekår og det vises i alt vi gjør og alt vi drømmer om. Vi er blant annet et av landene i verden hvor flest folk eier egen bolig. Og aldri gjennom historien har vel flere unge mennesker eid egen bolig? Det er helt vanlig nå at studenter som knapt har passert 20 år kjøper egen bolig, godt hjulpet av mor og far. Økonomisk smart såfremt veksten fortsetter og helsa holder men ikke spesielt nedskalert og tilbakeholdent. Og moren og faren til 20 åringen har gjerne 2 biler, bolig, hytte og båt. Og reiser til sol og varme minst 1 gang i året, samt på de obligatoriske weekendturene til storbyer rundt i Europa.
Slik jeg ser det er nordmenn blitt oljefeite grådige griser som gladelig forbruker av verdens ressurser uten tanke for at det går ut over alle. Vi flyr mest av alle, vi er blant de verste når det kommer til bilkjøring og vi har fått oppussing som nasjonalsport. I tillegg har vi virkelig lagt ned en nasjonal dugnad i å handle kjøretøy de siste par tiår. Nå skinner det i lakk og krom utenfor annenhver bolig, der hjula blir større, motorene kraftigere og prisene høyere. Og som nasjon er vi jo avhengig av egentid når vi skal på jobb, hvor mange biler ser du med mer enn 1 person når du står i rushen til og fra jobb? Vi har fått så god økonomi at det er blitt naturlig for oss å sette egne "behov" foran samfunnets. For vi kunne jo fint organisert samkjøring på jobben, men vi trenger ikke fordi vi har så god råd.
Vi har en oljefeit middelklasse som er veldig bred og favner vidt, det er riktig. Men vi har fortsatt overklasse. Og vi har "taperne". Avhengig av hvem du spør vil du nok høre at det er blitt enorme forskjeller i det norske samfunnet de siste 20 årene. Og skillene er blitt større. Bare de siste årene etter av dagens regjering fikk makten har det blitt ennå større forskjeller på de som har og de som ikke har. Per idag går samfunnet vårt definitivt i gal retning når det kommer til forskjellig levestandard. Snakk med mødre som gjør hva som helst for at barn(a) skal kunne gå i bursdagsselskap. Den samme mora må kanskje si nei til alt av fritidsaktiviteter fordi det ikke finnes penger.
Tror du misforstod poenget mitt. Vi er som sagt stinking rich, og lever så lite bærektaftig som det går an hva gjelder personlig forbruk.
Likevel har vi en slags hang up på å hogge ved med øks og hente vann i bekken. Det er et ideal som kommer fra en pietistisk bakgrunn, at det bygger karakteren å leve nøysomt og jobbe hardt. Det er selvsagt ganske paradoksalt mtp hvordan vi faktisk lever. Hyttekulturen i Norge fremstår nok som ganske merksnodig for søreuropeere. Og visst har vi dyre biler og båter, men det er likevel noen sperrer som sier at du ikke skal brife, du skal for eksempel ikke snakke om eller spørre hva folk tjener, og estetikken i hus og hjem er nøktern og naturlig heller enn forgylt og prangende.
Jeg mener altså ikke at folk er pietister eller lever nøkternt, jeg påstår at kulturen vår er preget av at det har vært tilfelle. Og som jeg også sa, så er det helt klart på vei ut, i likhet med de fleste kulturelle særtrekk, etter hvert som vi som alle andre blir mer utvannet.
Har det noen gang hendt deg at en random person setter seg ned og slår av en prat på kafe i Norge? Er det respekt eller er det frykten for å komme nær?
Haha, det skjer rett som det er, dog oftest av folk med utenlandsk opprinnelse (eller nordmenn med promille). Og det oppfattes påtrengende, da all erfaring tilsier at de ikke #barevillepratelitt for å si det sånn.
I situasjoner der det er naturlig å kommunisere kommuniserer nordmenn med meg, men uten å late som om vi nå er bestevenner og at de bryr seg om hvordan det går med barna og hunden og besteforeldrene mine. Jeg fikk for eksempel skryt her om dagen av fyren i kassa på matbutikken for at jeg var jævla rask å pakke varer. En morsom liten kommentar som anerkjente min eksistens men ikke føltes som en falsk og overdreven nærhet.
Det noen oppfatter som kulde oppfatter jeg som ekthet, når en nordmann spør om du vil besøke ham eller henne så er det en erklæring om at vedkommende faktisk ønsker å ha akkurat deg som venn. Til nå har jeg knapt snakket med en amerikaner uten invitasjoner til å besøke dem, og for meg føles det bare som en floskel, som om vi er mye nærmere hverandre enn vi faktisk er.
Sist endret av *pi; 30. juli 2019 kl. 12:33.