Det er noe jeg har lyst til å dele med resten av freakerne på forumet - og det er mitt rus(mis)bruk
og hvordan det har påvirket mine venner og familie.

Og om dere har lyst til å dele deres egne historier så er dere hjertelig velkomne <3



La oss starte med min mor.
Helt siden jeg var et lite barn har hun selvfølgelig prøvd å skremme meg vekk fra all slags "narkotika"
og sa at "Hvis du noen gang begynner med narkotika, så er du ute av huset samme dag".
På den tiden tenkte jeg vel som "alle" andre 3. klassinger - jeg hadde verken noen interesse
eller behov for å prøve narkotika.


Så - 1. Mars 2012 Kl: 01:00 tok jeg mitt første bongtrekk med ren og fin cannabis.
Nå vil jeg tilføye at jeg hadde lest meg opp ekstremt mye om Marihuana før jeg bestemte meg å prøve.
Og tok mitt første trekk med en god barndomsvenn
og et par andre. De var snille og hjalp meg med trekket, og spurte meg også
"Er du heeelt sikker på at du vil?" flere ganger.
Hvor jeg fast bestemt sa "Ja jeg er sikker"

Om min første gang kan jeg heller utdype senere i en egen Rusrapport.




Det startet først med 1 gang i uken, men det gikk fort til at jeg røyket hver dag i sommerferien.
Mens nå har jeg klart å moderere inntaket mye bedre og jeg føler meg heldig som ikke har følt noe abstinenser
annet enn søvnproblemer et par dager etterpå.

Jeg visste at det kom en dag, og når den dagen kom så kom moren min til å finne ut om mitt rus(mis)bruk.
Det hadde hendt med alle rundt meg og jeg var fullstendig bevist på dette. Så dette var noe jeg var "klar" for

Moren min fant ut at jeg røyka, etter at jeg hadde hatt en fest i sommerferien.
Om jeg hadde vært hjemme når hun fant det ut, så hadde hun drept meg, og da tuller jeg ikke engang.



Jeg ble ikke kastet ut av huset, slik som jeg forventet. Men det ble noen alvorsprat med fatter'n og venner av familien etter det.
Hvor jeg var helt ærlig med saken og fortalte dem at røykinga mi faktisk hadde
hjulpet meg mye, og jeg følte meg generelt bedre selvom jeg var clean.
Jeg hadde lært mye av rusen, nye tankemåter og har utviklet bedre selvtillit og konsentrasjon.
Jeg har aldri følt at Marihuana har hatt noen negativ effekt på meg.



Etter dette så har moren min busta meg 1 gang til, men jeg ble fortsatt ikke kasta ut av huset,
fordi heldigvis så var det noen der for å roe henne ned og tenkte rasjonelt... eller ihvertfall en smule rasjonelt

Etter dette så ble situasjonen i huset og familien litt "rar" i starten.
Og nå tror moren min at jeg tar både syntetisk cannabis, Diaz, Ex, og Amf.
Noe jeg aldri har gjort.
Hun tester meg for røyking jevnlig ved å se på pupillene mine, og ber meg å "se på pennen mens jeg dytter den oppi trynet ditt" (ikke direkte sitat)

Jeg har aldri vært høy eller påvirket mens hun har gjort dette,
men hun påstår hver gang at jeg faktisk har "tatt i meg noe".




Hun har fortalt alle i familien om mitt rusmisbruk (liker ikke det ordet).
Og gud vet hva mer hun har sagt. Dette har hun gjort for å få trøst, noe hun selv har sagt til meg.
Lillebroren min på 10 år har stått og hørt moren min kjefte til meg om hasj, ex, og amf flere ganger.
Det samme med min 16 år gamle søster.
Dette synes jeg er helt feil og uakseptabelt å gjøre.
Jeg føler meg selvfølgelig ansvarlig for traumer disse barna og familien får pga. henne.
Men jeg trodde aldri at hun var så dum.



Ikke nok med det, så har hun gått til både skolen min og jobben min og sagt alt om mitt rusmisbruk.
Selv om jeg er 18 år, skaffet min egen jobb, er russepresident, og gjør leksene mine.
Så valgte hun å ødelegge mitt rykte, overalt. Jeg vet hun bare vil hjelpe,
men isteden så gjør hun det bare mye verre og hun vet det ikke selv engang.

Lærere på skolen min tror jeg går jevnlig ut i skogen og sniffer i meg Amfetamin.
Et rykte jeg fikk fordi en lærer/student så meg og en vennegjeng være mer enn 5 meter unna røykebua.
Og en ufarlig internspøk som kom fra gjengen.




Moren min bytta også rommet mitt som var det største soverommet, med det minste rommet i huset.
Fordi "Du har ikke ryddet rommet ditt" og "Du hadde en fest hjemme i sommerferien" (5 mnd siden)


Vi har ofte krangler om rusmisbruken min, hvor hun kommer med en 20 år gammel rapport
fra når hun gikk på skolen om Marihuana og andre stofferuten kilder


Og sier at en dag så kommer ikke jeg til å våkne opp, fordi jeg har tatt overdose på hasj...



Men når jeg kommer med nylige og nøytrale rapporter om Marihuana, og legger fakta på bordet.
Hun sier "Hasj er farlig fordi det er et narkotika"
"Definer ordet narkotika, mamma"
"Det er et stoff som er farlig"
"Så hvorfor er ikke røyk, kaffe, og alkohol et narkotika da? Eller alle de medikamentene på badet?"
Da sier hun selvfølgelig "Jeg orker ikke å diskutere dette mer" og går.

Nå har det kommet til et punkt hvor jeg ikke gidder mer, å bli beskyldt for falske rykter,
eller dømt av andre pga mine venner.


Jeg skjønner at noen folk bekymrer seg for meg, og er glad for at jeg har folk som er glade i meg.
Men jeg synes det er fullstendig unødvendig.
Jeg har vist at jeg klarer meg selv veldig bra faktisk, både på skole og jobb.
Og jeg har også forstått - og dette har jeg visst hele tiden, at disse personene og min mor har
blitt så hjernevasket og skremt av media og flertallet i samfunnet at det er umulig å vekke dem opp.

Derfor skal jeg flytte ut så fort som mulig, og jeg tror det er det beste for alle her i huset.

Men jeg er glad for at mine barn aldri skal oppleve denne typen reaksjon fra meg