Det er umulig. Personen må ville det selv og ville det NOK til å gjøre store grep som å søke profesjonell behandling og kutte ut alle venner og kontakter som ruser seg.

Når man er rusavhengig, særlig av noe så avhengighetsskapende og ødeleggende som kokain så er kokainen dems store kjærlighet som overgår både kjærligheten for barn og samboer desverre..

Min mor holdt ut med fars tomme løfter og halvhjertige forsøk i 30 år. I dag sier hun det er de mest bortkasta årene i sitt liv. Han prøvde også helhjertig, men det varte aldri over tid. Noe som ga mer smerte til de rundt han som ble sviktet og skuffet gang på gang.
Far døde i fjor, og levde sine siste dager like rusavhengig som 70 åring som da han var 29 åring.

Nå har jeg også en haug med kompiser som jeg ser fortsatt holder på. Noen som ødelegger samboers psykiske helse, noen som ødelegger familieforhold, noen som plutselig blir borte i fire dager istedet for å være med ungen sin, og noen som mister omsorgsrettigheter. Alle av dem har sagt i ti-femten år at nå er det nok og nå vil de slutte med rus, men de sitter der enda å har rusen som sin beste venn og værste fiende. Samme hvor mange ganger familie har investert hundretusener på rehab, ferier, sittet "barnevakt" for å hjelpe de på bedre vei osv.

Det er INGEN som kan få noen til å slutte med det der. Heller ikke inspirere dem til det eller overtale dem til det, for selvom de sier de vil slutte så er hjernen så ødelagt at den ikke produserer normale nivåer av lykke/dopamin og serotonin, og adrenalin av seg selv lenger. Da er livet så dritt uten at de må ha kokain for å føle seg levende og normale. Det tar mer enn et år uten kokain før hjernen begynner å produsere mer dopamin og serotonin igjen, å Google "cocaine brain scanning one year" ellernoe sånt viser deg et bilde av hvor store skader det gjør.
Det man kan gjøre er å vise dette til den avhengige (som sannsynligvis vil nekte på at han er avhengig selv fordi han "ikke tar det så ofte") og informere om de skadene det gjør. Både for å gjøre de obs på dét og også for å lære de å forstå at det er en pga kokainen er så skadelig for huet at de føler seg psykisk ræva hver gang de klarer å holde seg en periode uten, fordi de tror ofte at det er selve livet eller dem det er noe galt med og finner derfor på en unnskyldning om at de trenger kokain igjen, uten å forstå at det forværrer problemet. De må komme seg gjennom det første året rusfri før de kjenner den psykiske effekten av å ha en mer normal hjerne.

Vil de ikke innse alvoret eller søke profesjonell hjelp, men kommer med unnskyldninger om at psykolog, NN møter, rusklinikker osv ikke er noe for akuratt dem selv, så er det ikke noe håp. Da vil dem ikke NOK innerst inne slutte.