Tråd: Lønnstrekk
View Single Post
Sitat av Anonym1n88 Vis innlegg
Godkjent ramme for par er 10500 kr totalt for leie.
Vis hele sitatet...
Jeg vet ikke hvor du bor men du burde nok konferere med sambo om forventingene her. Jeg bor i en sentral by på østlandet og her får jeg en del treff på 2-roms til 10.500 på finn. Hvis du sitter igjen med 3000,- putter du inn ytterligere 4500,- i husleie utover sats. Hvis dere deler på dette så leier dere for 19.500 noe som er helt vanvittig selv for Oslo sentrum. Med forbehold om at jeg ikke kan alle utregninger for samboere.

Sitat av _abc_ Vis innlegg
Aldri tatt en dypdykk i gjeldsordningen. Jeg vet om de grove linjene men heller ikke mer. I praksis hvordan fungerer det? Ja utover at den som får gjeldsordning er fri for gjeld etter 5 år om planene gjennomføres og de spiller med åpne kort og holder sin sti ren?

Blir det kreditorene som må bokføre tapet? Egentlig tenkte jeg vel kanskje at det var slik, at kreditorene må ta tapet selv. Men så ser jeg du skriver at skattepengene våre hjelper dem med å bli gjeldsfri.

Slik jeg har forstått så kan kreditorer noen gang strekke seg litt i forhandlinger i forkant av gjeldsordning, feks redusere gjelden, slette noe renter e.l. om de tror de tjener på det. Og årsaken slik jeg har skjønt det er at de vet at ved en gjeldsordning så vil de aldri få dekket inn hele kravet uansett og må bokføre tapet. Slik har jeg forstått gjeldsordningen. At utlåner eller yter av kreditt må ta tapet fordi det alltid vil være en viss risiko forbundet med å låne ut penger uten tilstrekkelig sikkerhet.

Men er det faktisk en "dugnadsjobb" der staten betaler ned på gjelden? Det er i såfall helt nytt for meg. Burde det ikke da være mer lønnsomt for kreditorer at en gjeldsordning gjennomføres om staten spytter inn differansen mellom gjeldens totale beløp og det "lille" som blir betalt inn i løpet av 5 års gjeldsordning? Det ville vel heller da heller ikke vært noe incentiv for utlåner til å sjekke særlig nøye når kreditt innvilges, for en evt. gjeldsordning vil jo "balansere regnskapet" og dekke opp det lånetaker ikke betaler.
Vis hele sitatet...
Det er kreditorene som tar tapet. Kreditor kan være offentlig, det er blitt mye mer akseptert. Det er nærmest blitt en myte at man ikke fikk gjeldsordning for å dekke offentlig gjeld, dette er lenge siden nå typ 20 år siden.
Utover det er det ingen dugnadsjobb. Namsmannen tar seg av formalitetene og tingretten tinglyser.
Det vanligste er frivillig gjeldsordning i motsetning til tvungen. Frivillig så går kreditorene med på avtalen da de er garantert en viss nedbetaling over 5 år. For mange vil dette lønne seg istedet for å bare bruke masse ressurser på å kreve inn debit. Det heter seg at ordningen ikke skal være støtende på noen av partene. Derfor er det ofte snakk om dette med ny gjeld som problematisk. Ellers er et av de viktigste kravene at gjelden skal være uhåndterlig over et perspektiv på 10 år, det er dette de mener med "varig ute av stand". Så dette er ikke noe for hvem som helst, typisk luxusfellen-kandidater når ikke opp til gjeldsordnings kriterier.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-99
Sist endret av Dough; 12. august 2020 kl. 22:44. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.