Sitat av
TrippyKing
Jeg har vært i avhør rundt 10 ganger med ulike politibetjenter, så jeg vet i alle fall litt av hva dem gjør.
Er jo ikke likt hver gang, spørs hvem du snakker med. Men en av strategiene deres har jeg lagt merke til.
Spør masse spørsmål først, der det virkelig gjelder å ikke trå feil. Spørsmålene føler jeg fungerer som feller, som de setter ut for å få deg på kroken senere i avhøret.
Så sirkler de seg inn som ørner. Bruker kroppsspråk og ansiktsuttrykk for å gjøre deg usikker og for å presse deg. Får deg til å tro at du må bevise din uskyld.
Vel, norsk politi driver avhør etter KREATIV-modellen, som kort fortalt går ut på at den som blir avhørt først får forklare fritt med egne ord, og deretter stiller man utdypende spørsmål for å få klarhet i ting som må kartlegges for å belyse saken i tilstrekkelig grad.
Man kan også bli konfrontert med bevis de sitter på, men ikke før man har fått muligheten til å forklare seg om det selv.
Dette gir naturligvis mistenkte en god mulighet til å vikle seg inn i sin egen forklaring. Og det er vel det du har opplevd. Og det er sikkert ikke så veldig behagelig, men du har tross alt satt deg selv i situasjonen.
Når de ser at du ikke blir påvirket av det, kan dem begynne å lyve for å stresse deg enda mer.
Typ: "Ja, hvis stoffet ikke var ditt, så er det neste logiske steget å begynne å etterforske om det kanskje er samboeren din/moren din/whatever sitt stoff, da".
Vel, hvis du ikke har gjort det så må det jo være noen andre. Og hvem er det som er mulige mistenkte da? Det må jo være noen som har tilgang til rommet/boligen.
Hvordan er det løgn at de kan måtte rette etterforskningen mot noen andre hvis de ser at du ikke har gjort det?
Plutselig snur dem en PC-skjerm med et eller annet bilde på som de vil ha deg til å tro at er et fellende bevis. Det kan forsåvidt være et fellende bevis også. Eller sier at de har hørt et eller annet fra noen i miljøet om ditt eller datt.
Ja, de konfronterer deg med bevis i saken. Hvorfor skulle de ikke gjøre det?
De kan også overdrive eller underdrive hvor alvorlig forbrytelsen og den eventuelle straffen er,for å få deg til å innrømme.
At de lar deg vikle deg inn i egen forklaring og konfronterer deg med selvmotsigelser og bevis betyr jo ikke at de er ute etter å få deg til å innrømme noe. Det er sikkert noen som ikke følger modellen de skal følge under avhør, men stort sett så er det KREATIV som er grunnlaget, og det at du føler deg presset fordi du har viklet deg inn i egen forklaring betyr ikke at det er politiet som gjør noe galt.
Alt går jo ut på å få deg til å innrømme. Spesielt i saker hvor de er avhengige av innrømmelse for å få deg dømt. Er slike saker jeg har mest erfaring med, men har erfaringer fra ander typer avhør også.
Det kan sikkert virke som målet er å få deg til å innrømme, men det er egentlig ikke tilfelle. Se over.
De kan prøve å virke veldig snille og hyggelige for eksempel, slik at de lurer deg til å stole på dem. Og innrømme.
Hvorfor skulle de ikke være snille og hyggelige? Det å møte folk på en god måte og bygge tillit er en del av KREATIV-modellen.
Jeg er ingen ekspert på temaet, dette er kun mine erfaringer. Men det er litt fascinerende dersom de blir frustrerte av deg. De prøver hardere og hardere og hardere for å få innrømmelse. Hehe.
Hvorfor tolker du det som frustrasjon? Det er vel heller du som blir frustrert når de konfronterer deg med selvmotsigelser og bevis?