Det der ble veldig snevert føler jeg. For det er jo mer enn to utfall. Er det rart at folk som har det kjipt og vondt klager? Og folk som har det vondt nok over lang nok tid trenger nok på et eller annet ridspunkt å få ventilert, få ut noe av det som sliter og gnager på dem over tid.

Selv folk uten traumer som er født med sølvskje i munn vil vel gjerne oppleve rusbehandling som noe kjipt. For rusen gir dem jo noe, det er noe som fylles med rus. Og når det å bli nykter plutselig får full fokus så vill vel alle kjenne på ulike grader av ubehag? Bare ubehaget ved å ikke ha jevn tilgang på den foretrukne rusen konstant vil sikkert være nok til at enkelte må få luftet litt. Også har en jo alle de som har opplevd kjipe dritt-ting hele livet. De har jo også ubehaget ved å ikke få rus, i tillegg så har det umenneskelig mye dritt som opptar plass, dårlige og vonde minner som trenger seg på. Og nå som slikt ikke ruses vekk så er det jo ikke rart om all gammal dritt blir veldig mye sterkere og fremstår som ennå tyngre enn det gjør til vanlig når det er rusmidler å støtte seg til. Også er det kanskje vanskelig å snakke om "gammal dritt", men det er jo nok av dritt å ta av, så da er det kanskje noen som må gå "gå veien om å klage på systemet eller nav eller naboen"? Kanskje er det noen kaller klaging og syting egentlig en øvelse i å faktisk åpne opp om det som er vondt?

Det blir både forståelig og helt ok at enkelte må få tømt seg. Hele poenget på døngbehandling er jo at ting skal bli bedre. Kanskje er det uante mengder møkk som må spaes vekk før det i det hele tatt er mulig å starte prosessen med å faktisk bli bedre?