Jeg går av nattevakt klokka 08:00 i morgen, har planer om å sove helt til jeg skal i bursdag til "svigerfamilien" min.

Bor i en relativt liten by, så vet av mange som var på Utøya den dagen, og synes selvfølgelig det er forferdelig og alt det der. Ingen som står meg nært, eller som jeg kjenner ble skadd på Utøya. Så de eneste følelsene jeg sitter igjen med er vel den følelsen de aller fleste i min situasjon sitter igjen med.

Men, jeg fikk en helvetes nasjonalfølelse i det rosene begynte å dukke opp i Oslo, og ellers i landet. Også rosetoget i Oslo og andre byer, men spesielt i min egen by, der jeg selv deltok.