Selv var jeg hardcore-ateist og antiteist før jeg opplevde Gud. Og jeg latterliggjorde folk som sa "Gud er kjærlighet", en påstand jeg betraktet som en stor og meningsløs klisjé.

Men det er nå engang sånn at vi opplever verden subjektivt, og folk kan få tro på akkurat hva de vil for min del, så lenge de oppfører seg noenlunde anstendig, dvs. følger Kardemommeloven.

Jeg klarer ikke å overbevise noen her om at Gud eksisterer. Det ligger i sakens natur. Jeg ble heller ikke overbevist av argumenter eller påstander fra de troende. Kun ved å oppleve Gud selv, ble jeg overbevist. Og de færreste her kommer til å møte Gud; derfor forblir de fleste her ateister eller agnostikere. Et møte med Gud er en subjektiv, personlig opplevelse som ikke kan verifiseres av vitenskapelige instrumenter.