Jeg sa ikke at Gud er feiltolket av mange, selv om dét også er tilfelle. Jeg sa at Jesus, som jeg ikke betrakter som Gud (men som en ganske vanlig mann), er feiltolket og misbrukt av mange.

Alle kristne har sin egen variant av kristendommen, og alle religiøse har sin egen variant av religion. All tro er noe subjektivt og personlig. I mine øyne er det min tro som er den "riktige", men jeg erkjenner at den er riktig bare for meg, og at ingen andre enn jeg selv har opplevd akkurat det jeg har opplevd. Jeg klarer heller ikke å formidle opplevelsene mine skikkelig i ord, da opplevelsene nettopp transcenderer språkets begrensninger. Mange selvbestaltede kristne vil sikkert si at jeg ikke er en "ordentlig" kristen, og det er helt greit for meg.


Jeg er ikke sikker på at jeg ikke lurer meg selv. Det er alltid en mulighet for at man lurer seg selv.

Og hva er poenget med Gud? Gud er bare et ord som for meg er blitt synonymt med transcendent Kjærlighet. (Ikke seksuelt begjær, men noe mer fundamentalt.)

Er det et poeng med denne Kjærligheten? Vel, ja, det tror jeg det er, men akkurat det er faktisk noe som krever et eller flere lange innlegg, og jeg er ærlig talt ikke kommet til bunns i poenget selv ennå. Det er work in progress for meg, så jeg vil ikke akkurat nå uttale meg for bastant om egne hypoteser angående dette poenget. Kanskje jeg kommer tilbake til det senere, og kanskje jeg også nevner navn på personer (inkludert en nålevende) som vet mer om dette enn jeg gjør.