Du må slutte å klage. Jeg har aspergers jeg delte min opplevelse. Det første du må gjør er å akseptere at du har aspergers og hva det innebærer. Innse dine styrker og svakheter og gå ut ifra det. Jeg kan se på denne tråden at det at du ble diagnosiert med aspergers var et sjokk, du har gitt opp før du har prøvd. Det virker som at du lever litt i denial. Når jeg begynte min reise med å forebedre mine egenskaper ville jeg ofte tenke det var meningsløst siden jeg følte jeg ikke kom noe sted, det var flere ganger jeg vurderte å bare gi opp droppe ut av vidregående og bli en narkis. Du må slutte å tenke at du kunne vært noe større visst du ikke hadde aspergers jeg tenker ofte det samme, men så må du huske at det går ikke vekk så det å bare fokusere på det negative vil ikke gjøre noe som helst bedre. Du må ta fatt i saken selv og ikke forvente at heile verdenen skal bøye seg for deg.

Du må begynne med et blank ark. Hvordan jeg fikk opp mine sosiale ferdigheter var med å begynne å less How to Win Friends and Influence People. Begynn med denne boken og les den grunding flere ganger igjennom. Dette vil gi deg en blueprint som du kan bygge videre på. Av alt jeg har brukt så er det denne som virkelige ga meg håp. Du må forstå at folk uten aspergers har uskrevne regler som ikke gir mening til oss, men disse små grunnleggende tingene er noe du må lære. pugg pugg pugg. Begynn smått og bygg opp. Aspergers survival guide er en bok som ble skrevet av en med aspergers han forklare disse normene. Det finnes utallige nettsider med bilder av folk med ansikts utrykk og så skal du svare hva de føler. Dette er en god måte å lære kroppsspråk på. Det er ekstremt mye ressurser på nettet som du kan bruke og for all del bruk dem. Det er folk der ute som forsker på psykologi og menneskelig oppførsel. Jeg begynte med dette når jeg var 16 og nå har jeg veldig god teken på sosiale ting, det tok meg rundt 2år med trial and error. Dette høres lenge ut men tiden flyr og om 2år vil du takke deg selv.

Du sier du trener og det er bra. Vi lever i en veldig utsende fokusert verden så prøv å se så bra ut som mulig, gå i reint tøy, tren mye og få en fin kropp og stå i speilet og lær deg å smil. Det er ikke noe magi du må ta det steg ved steg. I fjor sommer ville jeg gå til byen og gå opp til tilfeldige folk hvem som helst og starte en samtale. I starten vil det være kleint, men etterhvert lærer du å slappe av. oss med aspergers blir ofte nervøse i sosiale sammensetninger og derfor er det viktig å kunne slappe av siden normale folk vil fort merke det. Men det du får ut av å bare starter randome samtaler er at du kan blir flinkere i alle sosiale situasjoner. Du lærer hva som funker eller ikke funker. Jeg har en mental checkliste som jeg går igjennom før hver sosiale interaksjon. En annen ting er også å gå til et litt folksomt sted, men hvor det ikke er mye lyd. Bare sitt der og observer og prøv å høre hva folk snakker om og Kopier hva de gjør.

Fake it til you make it er noe jeg også bruker nå tildags jeg går rett i ryggen jeg ser folk i øynene og sier hei. Komplimenter folk, men ikke på utsende direkte heller noe de gjør. Folk kan forsatt merke at jeg er litt ''rar'' men når du går rundt med høy selvtillit nesten litt cocky og du er bra kled og har et bra utsende vil mange overse det. Det er mye å lære og du må virkelig konsentrere deg i sosiale situasjoner det er slitsomt, men jo mer og mer du gjør det jo lettere blir det. Jeg har mange venner i min gamle by som jeg snakker med og henger med, men jeg blir fort utbrent og mens vi går ut på byen så drar jeg hjem klokka 11 istedenfor 3 på morgenen siden jeg er så kjørt, men det er viktig å kunne ha gode venner alikevel om det virker slitsomt å opprettholde vennskap med noen.. Du trenger ikke å være en med hundrevis av venner, men et par gode venner som du har god kjemi med. Jeg har funnet ut i senere tid at jeg må ha begrensninger på hvor mange venner jeg kan ha. Jeg har åpnet opp om mine diagnose til noen av dem og de viser forståelse og mange av dem forteller meg hva jeg gjorde riktig/galt her og der. Mange med aspergers bare isoloerer seg selv og så blir dem sine sosiale egenskaper dårliger og dårliger og etterhvert er du så sosialt retardert at du ikke kan gå tilbake. Så jo tidligere du begynner jo bedre.

Du snakker også om å bli ufør. Det er noe du må bare droppe med engang. Du sier du er isolert vell hva tror du kommer til å skje visst du bare sitter i en leilighet heile dagen og kjeder deg. Det kommer til å rable for deg og du kommer til å ekstremt ensom. Prøv å få en jobb du er god i. Jeg er stor fornøyd med lærling plassen min. Jeg jobber som faen og jeg får skryt, det at noen verdsetter deg er bra for selvtilliten. Det som er bra med jobb er at du også får en rutine og et mønster du kan gå etter. Det er viktig at du også har en outlet. Det kan være hva som helst som du liker. Det er viktig med oss med aspergers å ikke kjede seg, jeg merker at kjedsomhet hos oss er manifester annerledes. Kjeder jeg meg blir jeg rett og slett aggresiv og deprimert så fin flere hobbyer. Et kjæledyr er også veldig beroligende når ting blir trøtt

Basically det jeg prøver å si gå ut å prøv å lær deg å passe bedre inn, det er virkelig bare trial and error. Alikevel om jeg velger å ikke få noen nye venner her hvor jeg har flytter prøver jeg å fortsatt å bli flinkere siden den dagen jeg vil ha en venn så har jeg egenskapene til det. Det er viktig at du er optimistisk, det er veldig fort for oss å bare fokusere på det negative det er mange tekniker du kan bruke, google er din venn og det er noen privat psykologer i oslo området som jobber akuratt med dette for oss med aspergers.