Er i skrivende stund tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus under helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2. Lurer derfor på om noen har erfaring med hva som skjer dersom man ikke frivillig går med på videre behandling etter de maksimalt tre månedene et tvangsvedtak kan vare?
Kan kommune eller helseinstitusjonen med hjemmel i annen lov forlenge bruken av tvang eller bruke andre metoder for å nærmest tvinge en inn i et "frivilligt" behandlingsforløp?

Dette er mitt første tvangsvedtak grunnet omfattende rusproblematikk. Det å plutselig bli fratatt friheten og å bli overvåket (tilsyn) døgnet rundt var brutalt. Satt i skjermet avdeling og ble etter to uker flyttet ut i åpen avdeling. Men grunnet korona er det ikke en særlig stor forandring foruten bedre rom og seng. Må unngå kontakt med medpasienter og en kan ikke gå ut i lukket uteareal engang. (Har forståelse for de restriktive tiltakene som er satt i forbindelse med epidemien).

Opplevelsen har hittil vært deprimerende og danner etter min mening ikke noe godt grunnlag for sammarbeid.