Ikke i det hele tatt. Men jeg vet av erfaring at det er nødvendig å ta hensyn til egne behov og grenser for å kunne fungere for andre, så derfor er det mitt råd til TS: Ta vare på deg selv, og innse begrensningene i hva du egentlig kan gjøre for en voksen person som ikke vil hjelpes.

Jeg skjønner ikke hvordan du klarer å gjøre dette så jævlig komplisert: Faren er ansvarlig for hvordan han velger å håndtere problemene sine. Datteren kan tilby hjelp, men er ikke ansvarlig for å få faren til å ta imot den. Han velger selv, og må leve med sitt valg. Det er ikke jeg som blander inn moral og tilgivelse og sånt her. Hvis TS synes det er vanskelig å forstå hva jeg mener, så kan hun spørre.

Ærlig talt, nå bare kverulerer du. Dette gidder jeg ikke.