Takk jeg har alltid hatt en dragning/interesse for rusmidler. Startet når jeg var 16 og forferdelig deprimert. Jeg var nok litt annerledes enn de i klassen. Jeg var egentlig veldig forsiktig og sjenert, noe jeg ble dritt lei av. Andre drakk seg dritings, noen prøvde narkotika. Jeg så jo opp til Paris Hilton og Lindsay L på den tiden, og at de drev med mer enn alkohol. Jeg starter på videregående og så frem til å komme meg bort, men dette året skulle bli verre. Jeg snakket jo av og til med noen jeg beundret der og, og de sa de hadde prøvd amfetamin osv. Jeg oppsøkte aldri noe slik, for jeg var redd for politi, bivirkninger osv. Tok imot ei pille på en fest men ingenting skjedde. Jaja, jeg fikk alkoholproblemer i løpet av livet. Men sluttet av meg selv. Jeg har også prøvd å røyke hasj flere ganger, men aldri kjent noen virkning. Jeg har vært både full og edru når jeg har prøvd. Jeg er ikke interessert i å bli et hasjhode, jeg ser hvordan det går med mine bekjente som bruker det. Ca 2 av 8 klarte å holde det under kontroll. Jeg gjorde det bare for nysgjerrighet og synes det er interessant hva som skjer i hjernen dersom du inntar de forskjellige ting.
Jeg har med alderen modnes og skjønner nå faren med narkotika. Jeg er interessert i å holde meg sunn og fungere, ikke gå rundt rusa.
Jeg er nå avholds og særlig etter medisin har jeg bestemt meg for å ligge unna alkohol helt. Jeg drakk forrige helg, ikke for å bli full, men fordi ei venninne bare laget en kosedrink. Jeg ble så kvalm! Selv om Ritalinen ble tatt på morgenen.

Jeg har alltid likt å utforske de forskjellige ting. Når jeg vet det er flere medisiner på markedet så vil jeg selvfølgelig se hvem som fungerer best på meg.

Nå har Ritalin vært prøvd i nesten 3 uker. I morgen starter jeg på 30mg.

Tankekjøret er borte om dagen. Har det ihvertfall ikke vondt slik jeg hadde det. Før kunne jeg gå i sirkler i huset, kaste ting i gulvet, tankene spann til hodet kokte, ulvehunger og ulvehunger. Denne er heldigvis borte. Jeg er mer ryddig av meg og tenker mer voksent.

Noen ganger lurer jeg på om det er psykisk. Kanskje jeg på mystisk vis bare har fått bedre dager?

@meaculpaUIO ja det har ofte vært behov for lykkefølelse i livet. For meg har spesielle ting måttet skje for at jeg skulle føle lykke. I form av flytting, ny jobb, ny forelskelse....