Er utdanna lektor m opprykk. Nå i NAV systemet pga diverse psykiske plager, men jobber i perioder. Bruker speed og minus i perioder, da utanfor periodene jeg er i arbeid. Typisk mønster: Nykter 2-4 uker, så en uke med speed/minus og litt benzo, deretter nykter igjen i perioder. Har hørt mye om periodedrankere, men aldri hørt noe lignende som meg, altså periodejunkie. Grunnen er at livet er vanskelig i perioder, og bruker dette for å få en "pause" fra komplisert samliv/sosialt liv mm. Har tidligere vært skikkelig på kjøret, så er veldig nøye på at "pausen" med dop aldri blir lengre enn en uke. NB : Dette er ikke å anbefale for NOEN,. Akkurat som periodedrankeren, lever jeg for "pausene", og periodene i mellom er jeg følelsesflat, tom og deppa. Er desverre for "ressurssterk" til å få tilbud om LAR/annet hjelp for misbruket, da jeg har ok utseende, hus, mann, voksne barn mm. Har forsøkt å oppsøke hjelp noen ganger, men får som regel beskjed om at jeg bør ligge i rennesteinen før jeg blir prioritert. Speeden blir nøye dosert for å få utført oppgaver i hus, hjem mm , som jeg ikke har ork el motivasjon for tidligere. Har også skrevet og publisert artikler på speed, som har fått gode tilbakemeldinger, dvs det fører til kreativitet, men igjen: DETTE ER MITT MISERABLE LIV; IKKE TRO AT DET ER ROSENRØDT: Det er mye nerver ute å går, før en "pause" (skal- skal ikke) , etter en pause (hva faen har jeg gjort nå igjen) , samt stadig redsel for å bli "avslørt" av min streite omgangskrets. Ingen andre i min omgangskrets som bruker noe annet enn alkohol, som jeg forøvrig er svært forsiktig med. Har et oppriktig ønske om å komme ut av denne av og på karusellen med misbruk, men som sagt, får ikke hjelp, blir ikke tatt alvorlig, er for høyt utdannet, for dyktig verbalt, for pen, streit, ren i klærne osv. Så slik går no dagan. Har hatt opphold i opptil 5-6 uker, men så begynner jeg å føle meg flat og tom igjen, og planlegger en sprekk, kan gjerne tenke sprekk en til to uker frem i tid, bare jeg har en plan på det. Får ikke akutt sug, heller en slags feeling ala " om to uker må jeg gjøre det, det og det, og det fikser jeg ikke uten minus/speed. Benzoen er kun for dagene etter at jeg går tom for minus. Lever ellers et vellykket liv på utsiden, der ingen ville drømme om at jeg er en "sånn". Men igjen: IKKE TRO AT DETTE ER NOE LIV. Det er en helvetes runddans, og med selvfølgelig også løgner og fortielser overfor de nærmeste.