IDen evalueringen som har vært tyder på at prostitusjon er redusert, holdninger blant menn til prostitusjon er mer negative, etterspørselen og rekrutteringen er redusert, det er færre bakmenn og Norge er mindre attraktivt for menneskehandel. Så vidt jeg har fått med meg har det ikke vært en evaluering siden 2014, men det vi vet tyder altså på at loven virker, ja. Erfaringer fra Sverige og Danmark, som hhv har og ikke har et forbud, tyder også på det. I hele Europa ser man at land med lovlig prostitusjon, som Nederland, har mye mer trafficking enn land med forbud. Disse erfaringene fra nabolandene og Europa var da også utgangspunktet da denne loven ble innført, det var ikke bare et innfall på autopilot om å forby alt man ikke liker.

Den tanken tror jeg ikke noen i debatten ikke er veldig klar over. Det at vi ikke kan stoppe noe er ikke i seg selv et argument mot at det skal være forbudt.

Jeg forstår at et blindt forbud mot alt man ikke liker ikke alltid er løsningen, særlig når samfunnets svakeste er involvert. Men dette er ikke et blindt forbud. Det er et forbud mot de som utnytter de svakeste, som nettopp ikke kriminaliserer ofrene, i motsetning til det man ser i f eks narkotikapolitikken.

Jeg skal likevel ikke være så kategorisk å si at loven er en udelt suksess, den kunne gjerne vært bedre evaluert. Er forbud er selvsagt heller ikke nok, det er sikkert mye som kunne vært sagt om andre tiltak. Men diskusjonen her går mest på om sexkjøp er moralsk forsvarlig, og der vil jeg si nei. Du beskriver et nesten romantiserende bilde av to skadeskutte sjeler som møter hverandre og dekker gjensidige behov, men sexkjøp er i praksis ikke et likeverdig møte.