Det er gode argumenter både for og imot aktiv dødshjelp.
Men er det likevel opptil staten og bestemme når vi skal trekke vårt siste sukk?

Jeg mener retten til å bestemme over eget liv burde være absolutt. Hvorfor skal de som har bestemt seg for å ende livet plages sine siste dager på vår jord med frykten for å mislykkes? Frykten for å spy opp pillene eller frykten for at tauet ryker eller pistolskuddet bare vansirer? Er det slik folk som har tatt ett valg skal leve sine siste dager? Full av angst og med en ekstra byrde? Pluss at de vet idet de tipper krakken eller trekker av at sjansen er stor for at det er et menneske de bryr seg om som finner liket. Dette er det ikke mye verdighet i. Det må være en forferdelig fornedrende måte å slukke lyset på. Og de vet at de kanskje legger stein til byrden på skuldrene til mennesker de er glade og bryr seg om.

Burde det ikke heller være slik at en person som har tatt sitt endelige valg kan leve sine siste dager på best mulig måte, trygg på at livet avsluttes på en verdig og lite krenkende måte - i trygge og rolige omgivelser med en nål i armen. Mens en sykepleier eller prest holder hånden og sier noen siste behagende ord?