Jeg har altså vært rusfri en god stund nå. Aldri vært uten rus så lenge noen gang siden jeg begynte å ruse meg.

Men den siste måneden har ting bare blitt verre og verre med tanke på angst og søvnproblemer. Jeg føler at jeg ikke makter mer. Jeg er i behandling og klarer ikke slutte tanken på å skrive meg ut. Ikke det at jeg er overbevist på at jeg får det bedre utenfor behandling. Men at jeg må gjøre noe som kan få meg ut av det helvete jeg sitter med om dagen som for meg begynner å nå grensa til ulevelig. Det er slik at her får man ikke benzo og ikke en sprekk uten konsekvenser. Ikke at jeg ønsker noe av dette. Men benzo ser jeg kanksje ikke noe vei utenom! Vet rett og slett ikke. Jeg kunne iallefall fått noe å sove på om jeg dro. Som ikke behøver å være benzo.

Noen som har opplevd dette før? Synes det er utrolig kjipt at jeg så godt i gang i behandlingen og nå som jeg føler at jeg faktisk har vært rusfri en stund, skal få så jævlig med psykiske problemer.

Angsten er en ting, men det og aldri få sove på grunn av den til rette tider(den snur opp ned på døgnet annenhver dag) begynner å bli for jævlig. Og når jeg ikke får sove i det hele tatt får jeg omtrent panikkangst til slutt, med kramper og kriblinger i bena.

Kan dette være sene abstinenser av alkohol? Kanskje benzo? Det virker usannsynlig at det er alkohol da abstinensene er korte. Og benzo var det ikke noe jeg spiste daglig, men jo endel, og jeg må med det bare innse at jeg har ødelagt psyken min så heftig at om jeg ønsker å bli kvitt dette vil det ta år med utrolig mye smerte.

Uansett jeg trengte bare å få det her ut i ord. Jeg skulle ha snakka med terapeutene men jeg har prøvd! De bagatelliserer det, de skjønner ikke alvoret eller så tror de at jeg bare burde takle det. Ellers er jeg bare for svak, sky og lei til og få forklart hvordan dette spiser meg opp.

PS - Denne skal nok ligge i Rusdebatten, beklager.