Jeg har hatt det litt sånn med min mor også. Det viktigste for meg er at personen skjønner hvorfor jeg føler det sånn. jeg vil på en måte ikke ha en unskyldning eller noe for det som har skjedd. Er nok viktig og snakke om slikt. Det som fikk meg til å prøve litt mer med mor var egentlig bare skrekken at vi ikke er glad i hverandre når en av oss dør. Er nok veldig viktig og prate om følelser akkurat rundt dette og det kan være at han sitter med mye vondt også fra det som har skjedd.
noen ganger må man bare gi opp folk samme hvem de er. men her virker det som om din far er genuint lei seg ut av det lille jeg kan lese. så prøv å krev å snakk om det.

Men det er også veldig viktig å distansere seg fra folk som ikke bringer noe positivt altså. men hvertfall i mine erfaringer så løses mye med dyp prat