Takk for svar. Jeg er litt forsiktig med å tenke at andre er sjalu fordi jeg er flinkere enn dem i noe. Jeg er faktisk ikke flinkere enn noen i noe egentlig. Jeg er derimot dårligere. Har ihvertfall følt det slik. Saken er at jeg finner liksom aldri noe som er «nok». Det er ikke det at jeg er dum, men ting blir forklart så firkantet. Jeg trenger logikk, ikke bare random info.
Dette med sjalusi...tja. Jeg har følt at de gangene jeg har fått mer positiv oppmerksomhet enn andre av og til så har det vært verre mot at det var noen de fra før kjente til/var venn med. Det har ikke ofte vært slik at jeg har vært veldig mye flinkere enn folk til hverdagslige ting.
Jeg vil liksom ikke si helt hva her på nett, men det har vært litt sånn, for å ILLUSTRERE (altså akkurat dette har ikke skjedd)
Mange skaffet seg jobb i nærområdet, tok utdannelse på en høyskole nær området, mens jeg ville til USA og studere der, da blir det fort slik; «du er jo så jævla mye bedre enn oss andre ja, vi er vel ikke spennende nok for deg».

Hvis du skjønner? Jeg kan kanskje oppfattes arrogant. Derfor sier jeg aldri noe til noen. Jeg er skjult arrogant. Jeg hilser alltid og det der, men grunnen til at jeg blir så stille blandt enkelte mennesker er fordi jeg kjeder vettet av meg sammen med dem.
Det var i tenårene jeg desperat prøvde å passe inn. Man fikk det ikke til. Så opplevde jeg verden, og har kanskje derfor etterhvert blitt ansett som arrogant. Det som jeg ville passe inn i som yngre kan ikke lenger måle seg. Jeg har opplevd å hilse til folk jeg kjenner fra før, de hilser fort tilbake men ser ned i mobilen igjen eller snur seg vekk! Jeg tar det ikke lenger som ignoranse/mobbing men som at de føler seg mindreverdige.