Det virker som du har i overkant mye du må bekymre deg for helt selv. Må være veldig slitsomt å ha det slik,
Hm kanskje du burde snakket med fastlegen mtp på å forsøke samtaleterapi eller annen terapi? Kanskje dere sammen finner en måte der du kan kanalisere laserfokusen på helt andre ting, positive ting som gir deg glede fremfor bekymringer? Eller kanskje det hjelper å få luftet ut på loftet?

Du har forresten et svært negativt syn på autisme, jeg under hvor det stammer fra? Hvor lenge har du følt det slik, før du fikk diagnosen?
Veldig mange flotte og velfungerende autister. Noen autister trenger litt tilrettelegging men det gjør også folk med cøliaki, diabetes, IBS, Chrons, brekte armer og ben osv. Jeg ser ikke ned på folk selv om de ikke er lik den store massen, og jeg tror kanskje heller ikke at det er vanlig å se ned på andre av slike grunner, ikke blant voksne mennesker i det minste. Jeg hjelper gjerne en med rullestol om de trenger hjelp, og tenker ikke over det om en venninne med chrons melder frafall. Hun trenger at man tar hensyn til hennes små begrensninger ellers er hun helt vanlig. Selv mennesker som helt på egenhånd har stilt seg i gruppen at de trenger litt tilrettelegging ser jeg ikke ned på, som feks vegetarianere og veganere. Litt ekstra pes å invitere dem til middagselskap fordi en må lage en ekstra rett evt. servere vegansk til alle, men ellers er jo veganere helt til å leve med, og hvor ofte har jeg veganere til middag? Skjer jo ikke hver dag liksom. Poenget er at de aller fleste av oss tar hensyn uten å dømme. Når møter nye mennesker så skal du ikke føle at du har lavere verdi enn dem pga din diagnose. Tenk på alle de bra menneskene med asperger. Du er en av dem. Helt fantastisk og helt flott akkurat slik du er.