Sitat av
Sanjar
Det er begge deler. Det finnes et slags asperger-utseende. Spesielt en type jeg møtte hadde dette, selv om det er vanskelig å beskrive. Det er noe med tynne lemmer og en lite utviklet hake (enkelte hevder at dette med haken er fordi vi stammer fra neanderthalere) Alt i alt vil en utpreget asperger se ut som en skikkelig nerd. En virkelig tell-tale er å se på øynene. Hos en asperger vil øynene se svært triste ut, eller stive, stirrende og blanke, alt ettersom. Jeg har forresten deler av asperger-utseendet, spesielt med blikket.
Ganglaget har også noe å si. Typiske autister har en helt spesiell måte å gå på. En av dem gikk bare på tærne. Jeg har også fått kommentarer på at jeg har en helt spesiell gåstil. Utover det er jeg sunn, frisk og rask, og har muligheten til å legge på meg muskler. Jeg kjenner aspergere som formelig er muskel-gorillaer, så det jeg snakker om er bare generelle trekk.
De tar feil fordi de er nevrotypikere. Vanlige mennesker roter mye, bråker mye og har ingen sannferdighet. De sier kun det de har fordeler av, og alt handler om å manipulere seg til status.
Jeg har ikke spesielt liten hake? Mener du nå smalt ansikt? Jeg har ofte hatet øynene mine. Fordi de er mørke. Kanskje det er typisk AS? De er ikke svarte, men gjør du et bilde av meg svart/hvitt så blir de svarte
Jeg var den eneste i klassen med delvis utovernavle på skolen. Ellers løp guttene i bar overkropp og bare han med adhd hadde utover. Har ofte sett at suksessrike folk har innover, ofte en fin sprekk. Føler man med en gang ser så ekkel og mer misskaft ut med utovernavle. Ellers er jeg den eneste i slekten min som er syltynn til tross for inntak. Resten er fra kraftig til overvektig.
Det siste du nevner.
Jeg burdte kanskje være mer narsissistisk. Dumt jeg tok innover meg kritikk og fikk respekt for folk. For jeg har alltid lurt på hvorfor andre kan gjøre som dem vil uten at det virker som det får konsekvenser mens jeg måtte holde meg på plassen.
Har fått det bedre med litt mer narsissistiske trekk da, jeg sier fet aldri. Men jeg ble mobbet i hjembygda av medelever og i nabobygdene. Er livredd for at korona skal stoppe alt og jeg må bli værende her med samme forutsetninger som de andre bygdekjærringene. Har ikke imot alle på bygda altså, og det er behagelig å bo på bygda nå..mot en trang leil i byen.
Men jeg har liksom mer å dra til verden for enn disse kjedelige medklassingene. De er rett og slett ikke noe flotte. Har ei god venninne i nabobyen som jeg treffer en del, som holder til der.
Det som er litt rart er at når jeg absolutt ikke lenger har interesse så blir de interessert i meg.
Sånn ellers møter folk meg med mye respekt. Av en annen grunn gir jeg visst førsteinntrykk av at jeg er veldig oppegående. Så lenge jeg ikke slipper folk innpå meg og holder de over nett så tar de kontakt i flere år (mange menn) , men jeg tør ikke slippe dem inn hvis jeg får følelser da jeg er redd de skal se As’n.
Ellers har jeg begynt å slå av en prat når jeg møter folk. Vet ikke hvorfor det plutselig skjer. Men jeg har ingenting til felles med noen her. De andre bor i utlandet.