Istedenfor å trekke inn teoretisk fysikk i denne sammenhengen, som forøvrig er ekstremt spekulativt, hva med å gjøre det litt enklere? Noen mennesker liker å svindle andre mennesker. Noen mennesker liker å lyve. Noen mennesker liker oppmerksomhet på TV. Noen mennesker opplever merkelige ting og hopper til enda merkeligere konklusjoner. Noen mennesker opplever merkelige ting og hopper ikke til enda merkeligere konklusjoner. Noen mennesker er bare gale. Vi har bred akademisk enighet rundt fenomener som hallusinasjoner, søvn-paralyse og optiske illusjoner. Vi vet også like godt at enkle fysiske fenomener kan forårsake merkelige lys, lyder og lukter.

Du skjønner, hjernen vår er litt av tryllekunstner. Den er en virkelighetsgenerator, i betydningen at den konstruerer virkelighetsmodeller eller knytter fenomener sammen i mønstre. Den er også ekstremt flink til å gjøre såkalt konfirmasjonsbias, slik at hvis en allerede er tilbøyelig til å tro på paranormale fenomener (fordi det kanskje er litt spennende og magisk i en ellers grå og kjedelig hverdag), så vil enhver litt merkelig opplevelse eller andre annenhånds anekdoter fort tolkes som bekreftelse. Så søker hjernen rundt omkring i sitt univers etter mer bekreftelse. Det er det hjernen gjør, og det er akkurat det din hjerne gjør når du søker forklaring i spekulativ teoretisk fysikk. Men vi vet at den gjør feil hele tiden. Modellene den konstruerer er ofte enten altfor enkle, eller så er de oppriktig feil. Mønstrene den knytter er noen ganger korrekte, men kanskje oftere en såkalt falsk-positiv, der den knytter to eller flere fenomener sammen som ikke har noen egentlig tilknytning. Hva er motgiften? Mer vitenskap og mer empiri.

På toppen av alt dette, som gir gode nok grunner til å ikke hoppe til fantastiske konklusjoner, så har vi det uunngåelige faktum at påstander av overnaturlig/paranormal karakter enten ikke er praktisk/prinsipielt verifiserbare, eller så er de det men ingen eksperimenter har klart å reprodusere dem. Noen påstander er også i strid med vår beste kunnskap om universets virkemåte. Hvorfor er det slik? Er det fordi dette er 1) aspekter ved universets virkemåte som skyr dagslys og observasjon, som bare sporadisk dukker opp hos enkelte, eller er det kanskje 2) fordi slike fenomener ikke eksisterer? Hva er den enkleste forklaringen her? Occams barberkniv kutter glatt ut hypotese nummer 2). Med andre ord forteller motgiften oss igjen at det finnes mer sannsynlige og bedre forklaringer. Uten å tåke det hele til med ønsketenkning er det ikke vanskeligere, altså.