Tipper det er en del flere enn meg som sliter med diverse kroniske tilstander som gjør at man bare er nødt til å lære seg å leve med konstante smerter, så jeg tenkte jeg skulle lage en tråd for å høre om det var noen som kunne komme med noen tips i forhold til dette

Jeg har lest mye i forhold til menneskets potensiale til å kunne "programmere seg selv" til å ha mindre vondt, dette har blitt et av hovedbudskapene til offentlige kurs/klinikker som tar imot pasienter med kroniske tilstander. Kort fortalt så går det på at jo mer negative tanker man gjør seg i forhold til smertene sine - jo mer oppmerksom gjør det deg på smertene. Det er en kjip spiral som gjør at hver gang du lar smertene ta fokus bort fra positive ting, så trener du deg praktisk talt på å ha det vondt. Jeg tror på dette, det gir mening for meg, og det er denne hypotesen som er utgangspunktet mitt ift. denne tråden.

Jeg har vondt hele tiden, men det som skjer med meg når jeg f.eks. røyker, er at smertene mine blir mer intense. Grunnen til at jeg røyker selv om det bare gjør at jeg får mer vondt, er at det gir meg gode anledninger til å prøve å jobbe mentalt med meg selv (ift. å lære meg å leve med smertene - bli kjent med de og prøve å akseptere de). Denne "treningen" har gjort at jeg over tid blitt litt flinkere til å ikke la smertene diktere livskvaliteten min. Det at jeg har merket progresjon har gitt meg litt håp, men progresjonen går utrolig tregt, og til tross for litt bedring så påvirker de meg allikevel veldig negativt i livet.

Er det noen som har noen gode tips i forhold til det å lære seg å leve med kroniske smerter? Er det noen som har klart å finne lykke i livet til tross for smertene? Eller noen som har blitt kvitt smertene ved å jobbe med seg selv mentalt? Noen realiseringer som hjalp? Noen som f.eks. har hatt nytte av psykidelika? Er det noen som har fått det til?