Ok, beklager hvis dette er postet på feil forum. Håper moderator flytter innlegget hvis det er tilfellet.


Situasjonen er denne: jeg har blitt psykisk dårligere med årene og akkurat nå nærmer jeg meg et krysningspunkt hvor valget står mellom det å fortsette å leve selvdestruktivt og det å avslutte det hele. Jeg foretrekker det sistnevnte men av hensyn til familien holder jeg det gående, og problemet er at ved å fortsette å leve så blir livet bare verre, altså alvorlig rusmisbruk og selvskading. De siste 8 dagene har jeg drukket over en liter sprit hver eneste dag for jeg bruker rus som selv-medisinering (og selvskading) og jeg har gått opp 15 kilo. Det er vel bare et spørsmål om tid før jeg når Nicholas Cage i Leaving Las Vegas nivåer. Når jeg gjør det er det hele over uansett.

Har gått til psykolog i mange mange år (ble misbrukt som barn) men klarer liksom ikke få frem hvor ille det står til. Griner en del i terapi men føler liksom at jeg burde hogge av fingre eller en hånd slik at folk kan forstå. Hvis det er noe jeg har lært av de årene jeg har gått i terapi så er det det at "alvorlig syke" folk er veldig "akutt" altså psykoser, men jeg har bare "psykose lignende" symptomer. Jeg er tydeligvis ikke akutt nok men jeg har levd i en nedover kurve i over 15 år nå og nå orker jeg ikke mer. Jeg fikk tlf nummer til Ambulant akuttteam av psykologen min ca et år tilbake men jeg klarer ikke ringe dit pga paranoia og sosial angst. Føler liksom at jeg bør hogge av meg fingre eller hender for at jeg kan ringe dit.

Leste på Quora at det tar 10-15 minutter å blø ihjel så en plan B er at jeg tar et såkalt "rop om hjelp" hvor jeg først kutter pulsåren og deretter ringer legevakta og forteller om det. Rekker de frem i tide så overleverer jeg men hvis de bruker lengre tid så er heller ikke det så ille. Jeg kommer IKKE til å gjøre det nå bare sånn at ingen får moralsk panikk når de leser dette, så ingen trenger å overbevise meg om at det ikke er en god ide eller lignende.
Jeg bare spør om råd for jeg vet ikke mine arme råd.