Jeg har møtt flere med psykose. Og i de fleste tilfellene har jeg opplevd dette som om at personen har et språklig virrvarr oppi hodet sitt. At personens ubeviste sjelsliv har kommet fram i bevistheten før denne personen har maktet å takle dette på en positiv måte. Det er synd, men igjen jeg tror tilstanden psykose er en normal mennesklig erfaring.

Jeg tilstreber aldri å snakke om akkurat det samme som andre mennesker. Det ville vært alt annet enn befriende. hvis alle gjorde dette ville vi fått et enkelt språk der alt en kunne snakke om var helt enke ting. Og en ville heller ikke kunne slippe til nye ideer. Nye ideer oppstår gjerne ved at folk er uening i de etablerte sannheter om hva noe er. Vil du leve noen andres liv, livet til Ola Nordmann som er som alle andre, eller vil du leve ditt eget liv?

Ikke at jeg tenker å bli kultleder. Men hvordan tror du kultledere slipper unna med alt det sprøytet de ofte kommer med. Jo, mennesker er redd for å tenke selv, de vil ha fortalt hva de vil tenke. Å virkelig tenke selv er rimelig skumle saker akkurat som psykose, da en må bevege seg ut av den lille sfæren av normalitet som de fleste beveger seg innenfor.

Jeg har jo diskutert den konvensjonelle betydningen av psykose. Det er ikke noe problem å rive opp en slik definisjon. Det ville vært mye vanskeligere å komme med noen gode argumenter for hvorfor 10+10 ikke skal være 20. Tror du ikke at de som har psykose ville vært tjent med psykologer som stiller seg mer kritiske til det diagnoseverktøyet de bruker?