Sitat av
Skepty
Alt du nevnte om Jung var at du fikk mer innsikt i hva han har skrevet om det ubeviste. Da han var en psykoanalytiker og alt han skrev tok utgangspunkt i det ubeviste, er det som om jeg skulle be deg forklare meg Euler sitt arbeid, og du sier at det er matematisk. Selvfølgelig er det matematisk, han var en matematiker.
Det er veldig lett å ty til flyktige ord som det ubeviste, introspeksjon og innsikt. Men du evner ikke å forklare hva dette faktisk har gitt deg. Jeg betviler ikke at psykedelika faktisk kan hjelpe deg å se ting annerledes, men når du ikke evner å forklare hvilke refleksjoner dette har gitt deg, virker det mer som du i etterkant prøver å rasjonalisere misbruk an cannabis med at det gir deg en form for innsikt i det ubeviste.
Jeg er nok uenig der. Jung, introspektiv psykologi eller store deler av filosofien er ikke som matematikk. Vi snakker ikke om empiriske størrelser. Når jeg bruker ordet "det ubeviste" kan jeg ikke peke på en objektiv størrelse og si at det er dette jeg mener. Det er noe som en må se i seg selv.
Riktignok er det vanskelig å vise til hva man akkurat mener når man sier tallet "fem". Tallene eksisterer ikke empirisk, men man kan vise empirisk hva som menes med et tall, ved at en f.eks. fremviser 5 mynter, og teller 1, 2, 3, 4, 5. Da burde det fremstå som rimelig klart akkurat hva man mener.
Psykoanalysen er en introspektiv aktivitet. Og ord slik som animus, arketyper osv ... ser jeg ikke noen verdi i hvis det ikke er en direkte erfaring av noe som kan konseptualiseres på denne måten. Dette betyr ikke at arketyper eksisterer, slik som et fysisk objekt gjør, men at det er en måte å snakke om de indre fenomenologiske prossesene på. Og disse kan også konseptualiseres med helt andre ord en Jungs sine ord. En arketype kan f.eks. heller beskrives som et slags mønster som utspiller seg i det sosiale samspillet mellom mennesker og i et hvert menneskes tankegang.
Jeg tror du kanskje burde tenke på om det er jeg som ikke evner å forklare hva disse opplevelsene har gitt meg, eller om det er du som ikke evner å se hva jeg skriver. Jeg kaller dette filosofisk syke, og har selv lidd av det, og lider for alt jeg vet fortsatt av det. Jeg kan ikke spesifisere noe mer nøyaktiv hva jeg mener enn det jeg allerede har gjort. Jeg tror kanskje at det jeg har skrevet føles som uvesentlig prat for deg, fordi du ikke har hatt en lignende opplevelse. En opplevelse handler ikke om å lese en tykk bok, men å forstå et "grunnkonsept" ved å se fenomenet som konseptet er avledet fra direkte.