Ikke definer deg selv ut i fra din ytelse til statskassen og i hvertfall ikke baser din verdi som individ på om du er ufør eller ikke, utdannet eller ikke-utdannet eller hva. Det er fort en slippery slope som bare vil føre deg dypere ut i depresjonens hengemyr og gjøre alt mye vanskeligere.

En god venn er en som stiller opp når det trengs, en som tilbyr noe i vennskapsdynamikken, en man er trygg på og stoler ens hemmeligheter med og en du er komfortabel med i stillhet, latter eller i gråt.

Jeg har selv 1--3 personer som jeg anser som gode venner, og resten av kretsen er mer bekjente; folk jeg henger med her og der, fester med etc. Og for de fleste av oss så er dette helt innafor og jeg personlig streber ikke etter flere nære venner - jeg har de jeg trenger.

Jeg mistet mange vennskapsforhold i de sene ungdomsåra og begynnelsen av 20-årene, pga dødsfall i nær familie som gjorde meg svært deprimert. Dette førte igjen til at jeg isolerte meg og sluttet å ta telefonen og til slutt gir de fleste deg opp når man aldri svarer eller aldri er der når de trenger deg.

Jeg tok meg sammen endel år senere, fikk kontakt med de som virkelig betydde noe for meg og sa rett og slett unnskyld for at jeg hadde vært en dårlig venn, og forklarte hvorfor det ble nettopp slik. Alle er glade for at jeg tok kontakt igjen og noen av de anser jeg i dag som gode venner.

Dype vennskapsforhold tar litt tid å skape og du må prøve å ikke stresse med veien dit. Start med å jobbe for å få noen bekjente du kan være sosial med og kanskje på sikt så vil noen av de utvikle seg til ett dypere vennskapsforhold. Alle kjenner vi noen og en bekjent kan plutselig åpne døren til en hel del andre interessante mennesker. Du må jobbe aktivt med forholdene, gi av deg selv og ta initiativ til å gjøre noe sosialt i ny og ne.

Mitt tips til deg (sry for at det kommer så sent) er å melde deg inn i en lokal kampsportklubb. Boksing eller kickboksing f.eks. For det første vil selve treningen og din egen utvikling der gi deg en utrolig deilig mestringsfølelse, noe jeg tror du kunne ha godt av nå. For det andre er slike klubber gjerne veldig inkluderende og flinke til å ta i mot, og ta vare på, nye medlemmer. Det er i hvertfall min erfaring.

Ikke minst er treningstimene tøffe og du vil få slått ut mye av din indre uro, sinne eller frustrasjon. Du trenger å bruke kroppen, riste den litt og kjenne at du lever. Bare der kan du kanskje få en kickstart på noe nytt.

Jeg pleide å si til meg selv at nå klarte jeg pokkern meg å fullføre treningen, selv hvor sliten jeg var, da klarer jeg å ta telefonen som jeg gruer meg til senere osv osv.

Med mestringsfølelse kommer større selvtillit, med god selvtillit kommer utstråling og en trygghet til å ta litt plass i et rom. Derfra er veien kort til å stifte nye bekjentskap eller venner. Du kommer langt med et ærlig smil.

Ved å ha en hobby du bruker litt tid på så har du ikke minst en interesse du kan snakke om i møter med folk du skulle treffe. Det er spennende med mennesker som har en lidenskap for noe og som velger å bruke litt av tiden sin på å utvikle seg selv. For meg er det i hvertfall et karaktertrekk jeg liker. Det merkes fort i en samtale hvor dypt røttene sitter, hvis du skjønner hva jeg mener.

Om ikke trening hjelper hele veien, så er i hvertfall en hobby noe som gjør at du treffer nye mennesker. Om det så er warhammer 40k og maling av figurer på game stop, eller en fritidsklubb av noe slag, turgåing med andre etc. spiller liten rolle. Finn deg noe som virker gøy, noe du kan glede deg til og også noe som "tvinger" deg til å møte nye mennesker.

Du er også fremdeles ung så studier og studieliv er jo en ypperlig mulighet for nye bekjentskap. Meld deg f.eks opp i et fag og møt opp på skolen en gang i uka så har du plutselig en studiekamerat lett som bare det.

Bare husk at det er viktig at du gir av deg selv og jobb aktivt mot nye bekjentskap og venner. Bruk ekstra tid på de som du merker er genuine eller tar interesse i deg. Ikke vær falsk eller lat som alt ditt er strålende og perfekt hele tiden, våg å være sårbar. Samtidig ikke vær han som alltid er den negative i en gruppe og som trekker alle ned. Vær deg selv til den grad det er mulig, alle spiller vi litt skuespill ut i fra hvem vi er med.

Folk elsker å snakke om seg selv og sitt, still derfor spørsmål som viser at du fatter interesse i deres liv og gjenta gjerne navnet deres flere ganger i løpet av den første samtalen. Det vil enkelt vise at du "følger med" og at du bryr deg og vier de litt av din oppmerksomhet. Det blir lagt merke til, om ikke direkte så i hvertfall indirekte, og det vil bli husket som noe positivt - og da er det desto lettere å inkludere nettopp deg i neste sosiale sammenheng.

Tenk at en god venn er som en god kjæreste: Du velger ikke den første personen du ser på gata og det er gjerne når du ikke jager etter et forhold at en fremtidig kjæreste plutselig står der. En flørt blir en kjærlighet og over tid gror bånd sterkere og fort er nye minner blitt skapt. Det samme er det med gode venner; vi trenger alle en og en dag er du en nødvendighet og lyspunkt i enn annens persons liv.

Lykke til!