Gå til legen og få henvisning til psykolog eller ta kontakt med kommunens psykiatriske tjenester eller helst kontakt begge deler for å komme raskest igang. Du kan ha både psykolog og tilbud fra kommunen, så det ene utelukker ikke det andre.

Hver kommune skal ha noe tilbud, det varierer nok fra kommune til kommune. Kanskje har de feks dagsenter du kan gå på? Turgruppe, eller kanskje "rydde i skog og langs strand" gruppe? Hvilket tilbud de har finner du ut av, det er kanskje heller ikke mest avgjørende. Det som kan være greit er at slike plasser gjerne er en fin måte å få sosialt samvær. Få trene litt på å være rundt andre. Folk som har isolert seg, vel jeg snakker av erfaring. Vi trenger myke overganger og trygge arenaer å øve oss på. Det virker som sosiale antenner forvitrer om de ikke brukes, og etter å ha vært isolert en stund så blir man litt rar. Da kan det være gull verdt å få øvd seg litt sammen med andre som sliter. Det er ofte god takhøyde på slike plasser, og brukerne har jo sitt å stri med, slik at de dømmer ingen.

De du møter må ikke nødvendigvis bli dine beste venner som du henger med hele tiden. Men du kan henge med dem på dagsenter feks også kan dere sammen øve dere på sosialt samspill. Så blir det mindre skummelt og mindre krevende å forsøke seg på sosial interaksjon andre plasser.