Sitat av
Anonym bruker
Takk hans høyhet. «Å skape forbindelser der det ikke er forbindelser» setter et språk på hva som skjer i hjernen. Gir mening. Lurer bare på hvordan/hvorfor slik skjer.
Når jeg har hørt tv-en snakke til meg, er det på en slik måte at jeg fysisk føler meg snakket til. Da kan ingen fortelle meg at det er feil, fordi jeg hører det jo. Jeg føler det jo. Med mitt syke sinn, som er min virkelighet.
Trodde en periode at værmeldingen handlet om meg. Hvor de forskjellige temperaturene, værtypene og fargene på tv-en var koder for og representerte mine følelser, min energi og mitt humør. Dette var veldig ydmykende. Spesielt når de avslørte at jeg var redd. Jeg følte meg angrepet og hengt ut foran hele landet.
Var en stund jeg ikke svarte når noen spurte hvordan det går, jeg bare tenkte «det vet du allerede, slutt å lat som du ikke har sett værmeldinga!». Sa det aldri høyt heldigvis.
Mener at jeg sendte et trusselbrev til meteorologisk institutt etterhvert. Tror aldri jeg hørte noe mer, men der og da mente jeg faktisk alvor.
Min teori (igjen "min teori") er at hjernen søker en forandring i livet eller i ens egen atferd og personlighet, av en eller annen grunn. Og at når dette av en eller annen grunn ikke lykkes eller går gal vei, så blir den hyperaktiv når det kommer til å finne mønstre og forbindelser. Hjernen er på villspor og søker mønstre i helt feile retninger.
Har du prøvd meditasjon? altså bare sitte å prøve å roe tankene.
Kanskje du har andre problemer som kan ha ført tankeprossesen på villspor, i et slags "mislykket løsningsforsøk"?
Psykoseepisoder utløses jo ofte i stressfulle perioder, og slik jeg tenker rundt dette, så oppstår psykosen da det har vært et mislykket forsøk i å finne en løsning på situasjonen.
Sist endret av Hans Høyhet; 8. februar 2020 kl. 02:05.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.